Krigen i Ukraina vil produsere fem millioner veteraner, viser estimater. Det er hver niende innbygger. Hva skjer når krigen er over, og alle veteranene skal tilpasse seg sivilsamfunnet? Ukrainere har mindre og mindre tro på at nasjonen kan ta vare på dem. – Vi har mye å bidra med, hvis vi får lov, sier NVIOs generalsekretær Bjørn Robert Dahl.
I VG kunne man i helgen lese om flere skadde ukrainske veteraner, som firebarnsfaren Oleg Tsizdyn (35), som har mistet benet i krigen mot Russland. Antallet soldater som er drept eller såret i krigen i Ukraina er høyt. Forklaringen er det store antallet frivillige, som ikke er trent for å gå i krig – verken mentalt eller fysisk.
Stortingsmelding 8 (2023-2024) redegjør for Nansen-programmet for Ukraina, det største støtteprogrammet til et land i krig i Norges historie. Støtten er på 75 milliarder kroner i militær og sivil støtte over en femårs-periode. Programmet er oppkalt etter den norske polfareren, diplomaten og forskeren Fridtjof Nansen, som for 100 år siden gjorde en betydelig innsats for blant annet ukrainske flyktninger i kjølvannet av første verdenskrig. Meldingen ble lagt frem for Stortinget 2. februar 2024 og godtatt i statsråd samme dag.
Her står det blant annet at «ivaretakelse av rettighetene til veteraner og deres familier er viktig for ukrainske myndigheter. Landet vil trenge en styrking av kapasiteten til å ivareta rettighetene til personer med krigsskader og nedsatt funksjonsevne.»
- Stortingsmeldingen bak støtteprogrammet er full av gode intensjoner, men de konkrete tiltakene er dessverre fraværende, sier NVIOs generalsekretær Bjørn Robert Dahl.
- Med NVIOs nettverk, nasjonalt og nordisk, har vi gode forutsetninger for å støtte Ukraina med å bygge opp et godt tilbud til veteranene. Veteranarbeidet i Norge har vært preget av å løpe etter utfordringene. Denne gangen må vi starte arbeidet tidlig. Regjeringen har her en mulighet til å søke samarbeid med de frivillige organisasjonene, sier Dahl.
Hvordan kan vi hjelpe til? Det er nærliggende å trekke frem kameratstøtte, eller likepersonsarbeid, mener generalsekretæren.
- Helt konkret kan vi bidra med å etablere selvhjelpsgrupper som et lavterskeltilbud for de som trenger litt støtte på veien. Et tilbud som også må inkludere familiene, sier Dahl.
- Å få på plass rettigheter er noe vi har vært opptatt av gjennom hele NVIOs historie. Dette vil også være viktig i Ukraina. Det er dessuten viktig at Ukraina som nasjon anerkjenner veteranenes innsats. Vår erfaring viser at dette er avgjørende for å redusere utfordringer på sikt, mener han.
Han mener det er naturlig å bruke de nordiske nettverkene i arbeidet. I det nordiske forsvarssamarbeidet, NORDEFCO, finnes det allerede en arbeidsgruppe - Veteran Working Group. På den frivillige siden finnes Board of Nordic Veterans’ Federation, som har som målsetting å tilby støtte til Ukraina i å bygge veteranarbeid etter deres ønsker.
Høsten 2022 stilte NVIO spørsmål til forsvarsministeren om Norge skulle tilby støtte til Ukraina i oppbygging av veteranarbeid. Vi har ennå ikke mottatt noe svar på om det er ønskelig med vår støtte.
Mange av NVIOs lokalforeninger, og enkeltindivider, gjør allerede dette daglig. Det være seg støtte til integrering av ukrainere i kommunen, besøk og oppfølging av ukrainere som er operert i Norge og som er i rekonvalesens eller materiellstøtte til Ukraina. - Vi håper det politiske Norge tar oss med på en fellesdugnad for Ukraina Her kan de bruke kunnskapene til veteranene, men dette må spesifiseres i større grad enn hva som er tilfellet i Nansen-programmet, sier Dahl.
Ukraina vil stå overfor en massiv demobiliserings- og reintegreringsprosess etter krigen. - Befolkningen har opplevd store traumer. Det offentlige klarer ikke å tilby støtte til alle. Her kan erfaringer fra veteranarbeid i Norge og Norden komme til nytte. Vi er her, og vi har erfaringene og ønsket om å bidra, sier Dahl.
(Foto: Sjøforsvaret)
