Siden 2018 har direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) anbefalt nordmenn å ha beredskapslager hjemme, så du klarer deg tre dager i en krisesituasjon. Dagspressen skriver ofte om hva som kreves av egenberedskap, og hva det innebærer for at du skal kunne ta vare på deg selv og dine nærmeste. Veteraner har gjerne opplevd å oppholde seg i shelter, mangle vann eller strøm, og har periodevis spist og levd under kummerlig vilkår, så de vet hva som kreves, eller er det ikke sånn? Glemmer man fort når man bor i komfortable Norge, eller er veteraner flinkere til egenberedskap?
-Det finnes ingen undersøkelser på om veteraner bringer med seg beredskapstankegangen når de kommer tilbake til hjemlandet. En kan jo tenke at det at man har hatt en form for beredskap i skarpe operasjoner gjør at man bringer videre samme tenkemåte når det gjelder å bygge beredskap for seg selv og sine nærmeste i hjemmemiljøet. Samtidig kan det være at veteranen har omstilt seg ved å legge bak seg modus operandi fra operasjonene ute. Dette kunne faktisk vært interessant å forske på. Det er i alle fall grunn til å anta at veteraner, når krisen er et faktum, klarer å omstille seg et liv hvor de dagligdagse velferdsgodene plutselig mangler, mener Per Olav Vaagland, NVIOs forbundssekretær.
Hanne Guro Garder, daglig leder i Norsk Totalforsvarsforum (NTF), som er en av NVIOs samarbeidsorganisasjoner merker også økt interesse rundt samfunnssikkerhet og beredskap.
-Dagens trussel- og risikobilde fremstår helt annerledes enn bare for få år siden, noe som utvilsomt har bidratt til økt oppmerksomhet og nødvendigheten av å tenke samfunnssikkerhet og beredskap. Å sørge for innbyggernes trygghet er statens viktigste oppgave. Myndighetene har som følge av dette satt forsvar og beredskap høyere opp på agendaen og ikke minst vist villighet til å øke bevilgningene. Styrket beredskap og økt forsvarsevne sies nå å være en hovedsatsing, og til å stake ut veien for hvordan samfunnet skal arbeide videre med beredskap og forsvar de neste tretti årene oppnevnte regjeringen i 2021 både en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. Utredningene fra kommisjonene har med rette fått stor oppmerksomhet i media og unektelig bidratt til å sette temaet på kartet, samtidig som befolkningen har både sett og fått føle på en hverdagen brått kan endres i form av skred, ras og flom her hjemme, eller krig i Europa.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gått ut i dagspressen med jevne mellomrom og sagt vi må være forberedt på å kunne ta vare på oss selv i minst tre døgn hva gjelder vann og mat.
– Åtte av ti nordmenn sier de vet de må ha beredskapslager, men bare fire av ti nordmenn har det. Vi har vurdert om vi skal fokusere på å få alle opp til tre dager, men vi tror det er for lite, og at vi må opp på sju dager beredskap, sier direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til NTB. Men hvor flinke er vi til dette? Hva har du hjemme og hvorfor er vi muligens litt nonchalante?
«Egenberedskapsuka» ble avholdt i oktober, og var et samarbeid mellom Sivilforsvaret og alle landets kommuner hvor fokuset var at alle er en del av totalberedskapen i Norge. Også de frivillige organisasjonene ble blitt trukket sterkt inn i dette arbeidet og egenberedskap har igjen blitt noe man snakker om.
-Det vil utvilsomt koste å bygge opp et godt forsvar og en god sivil beredskap – noe ikke minst de to kommisjonene har påpekt. Vi må derfor tenke nye og smarte tanker hva gjelder utnyttelse av våre samlede ressurser i fred, krise og krig. Samvirke og samordning av de totale ressursene på tvers av sektorer er god samfunnsøkonomi. En videreutvikling av dette vil være nødvendig for å finne gode løsninger for fremtiden som kan styrke vår evne til å forsvare landet, beskytte befolkningen og opprettholde driften av samfunnet når kriser i fred og krig inntreffer, påpeker Hanne Garder. I sommer hadde NVIO i samarbeid med NTF en paneldebatt under Arendalsuka med nettopp tittelen «Hvordan bemanne samfunnet i krise og krig?», og du kan lese Hannes oppsummering av debatten lenger ned i artikkelen.
Men tilbake til beredskap, eller prepping om du vil. Prepping har vært stort i USA i flere år, og søker du på Instagram finner du over 540 000 innlegg med #prepping. Her finnes noe for de aller fleste, om man er litt usikker og ny. Egenberedskap har derimot knapt over 500 innlegg. Du vil derfor kanskje heller sjekke nettsiden til DSB og lære noe her: sikkerhverdag.no. Her kan du også ta en test på hvor godt forberedt du er, og hva du kanskje mangler, selv om du tror du fikser det hvis noe skulle oppstå. Selv må undertegnede vedgå at ekstra mat til hunden og ekstra batterier til hodelykt ble bekymringen akkurat nå. Og om det vil holde i syv dager.
Det viser seg at NVIOs medlemmer, de med interesse for friluftsliv, jakt og fiske, og med militær bakgrunn, har økt interesse for å lære seg hvordan man overlever i naturen. Ergo bedre forberedt? Hvor forberedt er du? Har du krisesekken pakket? Preppet mat? Trener du i skogen på å overleve som gode preppere gjør innimellom?
Preppere er også en del av NRKs humorserie «Dummedag», som følger en gjeng etter et verdensutslettende hjernevirus inntreffer Norge og skaper tidenes apokalypse i Oslo og ellers i landet. De to første episodene ble sett av over 800 000, og fordi den er norsk har den selvsagt en større gjenkjennelseseffekt enn for eksempel «The last of us» som gikk sin seiersgang på HBO. Og selve tittelen «Dummedag» sier jo mye rundt humoren (så er du advart). Men når det kommer til prepping er det fortsatt mye vi kan lære, eller tenke over og forberede oss på. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl åpnet mandag denne uken Samfunnssikkerhetskonferansen 2023, og konferansen hadde i år rekordstor oppslutning med over 600 deltakere fra hele beredskaps-Norge. Hovedtemaet for konferansen var "Flere samtidige kriser – en varig utfordring?". Og skulle du være nysgjerrig vil opptak fra konferansen bli tilgjengelig på DSBs nettsider. Se linker nederst.
«Hvordan bemanne samfunnet i krise og krig» / Arendalsuka 2023
Norge er et lite land med begrensede ressurser hva gjelder menneskelig kompetanse. Skillelinjene mellom både sivil og militær, samt privat og offentlig sektor blir mindre, ikke minst som følge av den teknologiske utviklingen – mens avhengigheten blir større.
Samfunnskritiske funksjoner endres avhengig av type krise samfunnet står i. Totalforsvaret består av flere aktører som trekker personell ut fra samfunnsstrukturene, samtidig som samfunnet skal fungere og produsere. Har Norge kontroll på disse vekslingene og har vi ressurser nok? Hvordan kan vi møte denne utfordringen? Det var spørsmålene som ble stilt på møtet under Arendalsuka.
Om Forsvart med loven i hånd rekvirerer personell fra deres daglige virksomhet i sivilsektor vil vi kunne risikere at verken Forsvaret eller det sivile samfunn fungerer optimalt. Det er ingen tjent med, og det kan dessuten skape en holdning til Forsvaret i befolkningen som bidrar til å bygge ned forsvarsviljen.
Lyspunktene etter møtet var for det første at forsvarsorganisasjonene har gått sammen om å sette forsvars- og sikkerhetspolitikk på kartet. Herunder NVIO og NTF. Det gir større oppmerksomhet rundt viktige temaer innen norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Dernest at involverte aktører både fra forsvarsrelatert- og sivil sektor innser at slike spørsmål, som ble tatt opp, må løftes frem i fredstid – ikke når krisen er et faktum. Og det at man setter disse utfordringene på dagsorden og er villige til å drøfte dem lover godt, selv om det utvilsomt er mange praktiske avklaringer som skal på plass. Kanskje kan vi, som det ble sagt, lære noe av våre naboland Sverige og Finland.
-Vi som er opptatt av sikkerhet og beredskap må sørge for å holde temaet varmt, oppfordrer Hanne Garder.
Linker:
Direktoratet for sikkerhet og beredskap:
Norsk Totalforsvars Forum
Diverse norske linker rundt egenberedskap og prepping:
NRKs «Dummedag» : https://tv.nrk.no/serie/dummedag
