Stig Lauby er en av de som har mye kontakt med veteraner i gjennom aktiviteter han deltar på, både gjennom NVIO og SIOPS. Som en god menneskekjenner med lyst til å bli enda bedre, og lære mer, var kurset vi har i samarbeid med RVTS hos Universitetet i Agder (UiA) midt i blinken.
Stig er opprinnelig fra Bergen, men flyttet til Skjetten i 1971 og videre til Lillestrøm i 2005 og har vel aldri sett seg tilbake. Han dro til Libanon i 1984 etter endt skolegang og en innholdsrik førstegangstjeneste i marinen. I Libanon ble han en del av kontigent 13, i Ebel es-Saqi som obs.ass. BN OPS og radiooperatør.
Ikke unaturlig ble reiselysten større etter dette og han fant fort ut at reiselivet måtte være et fint sted å jobbe. Nå kan Stig se tilbake på ulike jobber som reiseleder, aktivitetsleder, crew og sist purser i Braathens og SAS, hvor han manglet én måned på å ha jobbet der i 30 år. Det var en super jobb mener han selv. Helt til en blodpropp i benet gjorde at han ble sykmeldt første gang i 2009. Men Stig ville fortsette og en lengre sykmelding og 50% stilling holdt han i vigør frem til 2012. Men så måtte helsa komme først og foten var absolutt ikke fornøyd. Det var ikke ekspertene heller, så da var han nødt til å kaste inn håndkleet i 2016. Han hadde absolutt ingen planer om å bli uføretrygdet.
Det rare var, at han ikke hadde tenkt på seg selv som veteran, eller brukt tid på noe som var relatert til veteraner, før Sigmund ringte i 2015 og lurte på om han ville være med til Libanon å feire 17. mai. Han hadde en ekstra billett han kunne få. Sigmund var en av de fire som dro til Libanon i klassen til Stig.
-Tror ikke det er mange klasser fra ungdomsskolen som har fire UNIFIL-veteraner smiler Stig. Det ble en fin tur med 30 andre nordmenn, minnes han.
Kanskje var det skjebnen som ville at Stig nettopp da traff veteraner, for når han ble ufør året etter, ble det naturlig å engasjere seg i aktiviteter for veteranene. Ikke bare er han en god menneskekjenner, som liker å lytte og snakke med folk, men han har jo tross alt vært reiseleder og levd av å yte service det meste av livet sitt. Usikker på om det var minnene fra førstegangstjenesten i marinen som slo inn men han ble ihvertfall med SIOPS på Svanen og senere Anna Rogde. Her har han de siste årene vært reiseleder, nettopp fordi han fikk så mange positive tilbakemeldinger på turene av andre veteraner.
Etterhvert kommer følelsen av at han kanskje har «feil skade». Han er jo ikke skadd i forbindelse med internasjonale operasjoner? Men han får det samme svaret overalt: det skal ikke bare være for skadde veteraner. Er du veteran er du uansett velkommen. Nå har det etterhvert blitt 5 år på havet, og vi mistenker at det blir flere. Han har også deltatt i NVIOs løpegruppe, syklet «På hjul med veteraner» og er med Terje Strats «STS-Frivillig» på vinteroppholdet SIOPS arrangerer på Rondane, med hundene hvert år. Her koser Stig seg med å hjelpe til, snakke med folk og være der for alle.
Så dukket kursene til Kameratstøtte opp. Og i den forbindelse valgte Stig å delta på utdanningen NVIO har i samarbeid med RVTS hos UiA, og fikk en god innføring i gruppecoaching. Hans svaroppgave handlet om psykologisk trygghet, og hvor viktig det er for å føle gruppetilhørighet.
–Kurset var veldig bra, og det føles godt å få litt mer tyngde bak coaching og samtaler. Jeg har jo hatt noen av de opp igjennom årene og det føles bedre når man nå har lært seg ulike teknikker og måter å gjøre det på. Nå vet jeg mer, er enda mer trygg og kan jeg bake inn det meste i egne erfaringer underveis. Kurset kan absolutt anbefales! Det hever kompetansen til alle som jobber frivillig der ute, påpeker han.
Selv er han sikker på at han skal fortsette med aktiviteter og jobbe som frivillig noen uker i året, samtidig som han har egne mål rundt helse og opplevelser. -Jeg drømmer fortsatt om å gjennomføre Marine Corp Marathon, under tidskravet, smiler han. Så håper han foten er enig.
Du kan lese om studiet, innhold, veksttall mm her.
Du kan lese UiAs artikkel om kameratstøtte her.
