- En uutnyttet ressurs

- En uutnyttet ressurs

Publisert av Hege Kofstad den 25.01.23.

Veteranorganisasjone NVIO, NROF, VmV og SIOPS var sist ut på Nasjonal veterankonferanse. - Vi har lokalforeninger over det ganske land. Det mener vi er viktig, fordi det er i kommunene veteranene bor, sier generalsekretær i NVIO, Bjørn Robert Dahl.

- Vi tror at de ressursene og erfaringene veteranen våre sitter på, er en for uutnyttet ressurs i kommunene. Derfor jobber vi også for at den nye tiltaksplanen skal bli tverrdepartemental, sier Dahl.

Alle fire jobber med kameratstøtte på forskjellige måter. Veteranorganisasjonene samarbeider også blant annet om forskjellige aktiviteter.

- Det å ta vare på familien, det sikrer operativ evne, for det gjør at personellet kan dra ut og være trygg på at de der hjemme blir ivaretatt, sier leder i Veteran møter veteran, Kenneth Lysell.

En av dagens sterkeste historier leverte lege Ove Kjell Andersen og den nederlandske veteranen Hans van Putten, som hadde tatt veien hele veien til Molde for å delta på konferansen.

Putten ble livstruende skadet av en granat under FN-tjeneste i Libanon.

. - Jeg visste umiddelbart at hendene mine var borte. Jeg tenkte at dette var slutten. Vi hadde ikke medic på vår base og jeg ble derfor flyttet til Naqoura.

Andersen var kirurgen som opererte ham. - Han var for det meste bevisstløs, i sjokk og hadde mistet mye blod. Hendene var mer eller mindre blåst vekk i eksplosjonen, forteller Andersen som også viste tilskuerne sterke bilder fra operasjonssalen.

Bena viste seg også å være kraftig skadd. - Man kunne se rett inn på kneskålen. Det tryggeste hadde vært å amputere bena, men jeg tenkte at denne unge gutten har allerede mistet begge hendene, jeg må prøve et alternativ, sier han. På mirakuløst vis klarte han å redde bena til nederlenderen.

Etter omfattende operasjoner ble Putten overført til sykehus i Israel. - Det var det siste jeg så av han. Jeg tenkte mye på han i ettertid og på hvordan det hadde gått med han. Særlig fordi jeg hadde tatt noen risikable avgjørelser.

Andersen forsøkte lenge å spore opp den unge FN-soldaten, og var til og med på den nederlandske ambassaden i forsøk på å finne ham. Men årene gikk uten at han fant ham igjen.

- På et veterantreff i 2019 overhørte jeg en veteran som snakket om at han hadde hjulpet en nederlandsk soldat ved å gi ham blod. Han hadde kontakt med soldaten, som faktisk viste seg å være Putten. Jeg var full av spørsmål om hvordan det gikk med øynene hans, med bena hans og armene hans. Det går bra sa veteran – Hans kjører til og med bil.

- I fjor fikk jeg møte Hans igjen. Det var et svært rørende øyeblikk, sier Andersen.

Hans fortalte om hvordan livet hadde blitt for han etter hendelsen. - I begynnelsen var jeg mye frustrert og sint. Jeg drakk mye. Men etter hvert fant jeg min vei, jeg engasjerte meg i sport og fortsatt er jeg trener i fotball, i ping pong og til og med volleyball, ler han. - Du kan klare hva som helst, bare du prøver.

- Jeg møtte kona mi og fikk barn. Media ble interessert i meg, og jeg stilte opp. Ikke for å eksponere meg selv, men jeg oppdaget at jeg kunne hjelpe andre veteraner med min historie. Sånn ble jeg involvert i veteranarbeid, egentlig før jeg tenkte på at jeg var veteran selv, sier Putten.

På scenen denne dagen sto også Knut Are Bakke, sjef Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11. Han fortalte om de mange HV-soldatene som har vært ute i internasjonale operasjoner, både før de kom inn i HV og som HV-soldater.

Forskerne Belinda Ekornås og Anette Brunovskis ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) la frem foreløpige funn ved VEFAM-undersøkelsen, som ferdigstilles til sommeren.

Formålet er å finne ut mer om hvordan veteraner og deres familier opplever egen psykisk helse og hverdagsliv før, under og etter utenlandsoperasjoner.

- Det vi fant gjennom intervjuene er at dette er helt vanlige familier, med andre erfaringer. At far eller mor reiser ut til et konfliktområde er ikke vanlig. Så vi kan si at barna har normale reaksjoner på en uvanlig situasjon, sier Ekornås.

Forskerne har også sett at medlemmer av en og samme familie kan ha svært ulike opplevelser.

- Noen syns det har vært kjempetøft å ha partneren sin ute, mens andre syns det har vært helt greit. Hvorfor er det sånn? Er det ressurser den ene har hatt tilgjengelig som den andre ikke har hatt? Med undersøkelsen ønsker vi å finne helt konkrete tiltak for hvordan man kan følge opp veteraner og familiene, sier Ekornås.

Bjørn Robert Dahl er godt fornøyd med innholdet på årets konferanse. - Det har vært en god blanding av faglig påfyll med presentasjoner fra forskning, politikk og veteranhistorier. Vi har fått noen kulturelle innslag som har satt ting i perspektiv og de personlige historiene har satt ting i perspektiv. NVIOs fokus på veteraner som ressurs er viktig og riktig, men vi må også huske på de som trenger litt bistand. Vi har fått gode innspill for hvordan vi bør innrette vårt veteranarbeid for fremtida, avslutter han.