Ukene 35-36-37
Disse tre ukene har vært preget av mange avslutningssamlinger for avdelinger som har vært ute i internasjonale operasjoner. Det er et mål at vi skal kunne dekke så mange slike samlinger som mulig. Det som er viktig for meg å få frem i disse samlingene er bredden i veteranarbeidet.
Målet med veteranarbeid skal være best mulig anerkjennelse og ivaretakelse av veteranene og deres familier. Dette gjøres først og fremst gjennom politisk påvirkning slik at de beslutninger som tas politisk innenfor veteranområder legger best mulig grunnlag for anerkjennelse og ivaretakelse i dag og fremover i tid. Her har vi etablert en fane på hjemmesiden hvor vi legger ut informasjon om mange av de skriftlige innspillene NVIO har til de politiske nivået. Så er det å være samfunnsaktør og se etter de praktiske løsningene på politikken og hvordan NVIO kan bidra i utviklingen av disse. Her har jeg tidligere nevnt utdanningsstipendet, samarbeidet med Neste Steg Norge som gode eksempler på dette.
Disse to områdene vises ikke mye på sosiale medier, og det er det langsiktige arbeidet som til slutt gir resultater.
Et tredje område innen veteranarbeid er kameratstøtte og her fortsetter vi å bygge kompetanse innen kameratstøttenettverket og gjennomfører på nytt et vekttallsstudium denne høsten i samarbeid med Universitetet i Agder. I år har vi også med oss personell som til daglig jobber i Forsvaret.
Det siste området jeg drar fram er aktiviteter, og det er artig å se alle de aktivitetene som gjennomføres av lokalforeningene over det ganske land gjennom et år.
Denne bredden i veteranarbeidet er viktig å få frem, og veteranene og deres familier skal vite at NVIO er der gjennom hele livsløpet.
På årets første høstdag hadde jeg et møte med en filmskaper som skal filmatisere et forskningsprosjekt som gjennomføres av Christian Michelsens institutt i Bergen. For å si det kort skal forske på soldatlivet og krigerkultur og det var moro at de tok kontakt med NVIO. Vi har videreformidlet en del navn på veteraner til filmselskapet slik at de kan starte sitt arbeid. Jeg gleder meg til å se resultatet.
Mandag 5. september hadde jeg møte med Bjørn Arild Gram, forsvarsministeren. Det ble mye snakk om arbeidet med tiltaksplanen og hva NVIO ønsker inn i denne. Arbeidet vil gå ut over høsten og statsråden håper at planen kommer ut tidlig i 2023. Jeg benyttet også anledningen til å gi han et eksemplar av boken «Fra sosial klubb til interesseorganisasjon», skrevet av Vigar Aabrek.
Dagen etter var det møte med sjefen i Forsvarets logistikkorganisasjon, generalmajor Lars Christian Aamodth og hans sjefssersjant. Hensikten med disse møtene er å finne områder av felles interesse hvor vi kan forsterke hverandres arbeid for veteranene. Generalen uttrykte at veteranorganisasjonsfeltet kan virke uoversiktlig med mange aktører, og at spredningen kan påvirke gjennomslagskraften.
På onsdag var jeg på besøk til Fynd Reality. Jeg har snakket om disse i et tidligere GS-hjørne. Det er de som lager digitale møteplasser gjennom blant annet 3D-kart. Jeg prøvde meg på en virtuell vandring i et av kartene og scenariene de har. Utrolig spennende og vi ser på muligheten for å lage en pilot på en virtuell battlefield orientation tour. Kommer tilbake når vi har snakket med aktører som kan være nyttige i en slik pilot.
Så hadde filmen Kongoveteranene av Erik Martinussen premiere 8. september. NVIO hadde fått tak i en del veteraner fra Kongo og invitert disse på forestillingen. Det ble et stolt, men også tungt øyeblikk for mange av veteranene. Som det sies, filmen handler om individuelt mot, men også om hvordan vi som samfunn sviktet veteranene da de kom hjem. En historie som er opplevd av for mange, og det er bra at dette blir satt på agendaen og aktualisert. Dette er også en av grunnene til at jeg tar imot filmskapere som ser på mulighetene for å lage filmer basert på historiene til våre veteraner.
Fredag 9. september ble minnesmerket over de 52 nordmennene som ga sitt liv i forbindelse med Operation Overlord i Normandie 1944. Forsvarsministeren avduket monumentet som står på Normandieplassen i Oslo. Denne er til minne om D-dagen da de allierte gikk i land på Normandiekysten i Frankrike 6. juni 1944.
Uken ble avsluttet ved at jeg fikk den ære å medaljer alle deltakere på Hedersløpet. Ny rekord i antall deltakere og lovordene var mange. Det ble også lansert et mål at antall deltakere skal opp i firesifret. Her er det bare å starte oppkjøringen mot 2023 så er det mulig.
Foruten avslutningssamlinger i uke 38 hadde jeg et møte med partisekretæren i Sosialistisk venstreparti. Dette faller inn i området jeg kaller politisk påvirkning. Vi må påvirke politikerne til å ta de beslutningene vi mener er best for våre veteraner og deres familier. Dette gjør av vi må bygge opp et godt nettverk mot partiene og Stortinget, fortelle våre historier og utfordringer slik at de blir kjent med hvordan de skal anerkjenne og ivareta veteranene og veteranfamilien.
Motivasjon kan ikke vedtas ovenfra.
Hilsen
Bjørn Robert
