Startskuddet for nytt mentor- og veiledningsprogram
I dag, fredag, starter NVIO endelig opp den nye utdanningen: Individuell mentoring og veiledning i samarbeid med universitet i Agder (uia), RVTS-sør og øst og NVIO. Dette er et utdanningsprogram for kameratstøttere og mentorer i veteranarbeidet vi i NVIO har.
Det er et tilleggsprogram for de veteranene som har lyst og som kan tenke seg kompetansegivende kurs, og som kan synliggjøres på CV-en. Universitetet i Agder kan også gi tilbud om lederkurs og videre studie i coaching som igjen kan gå videre til en masterclass utdanning for de som ønsker det. De som går dette programmet kan bistå med veiledning, kursing og faglige samtaler i den videre utvikling av kameratstøtteprogrammet som NVIO har. Resultatet i dette utviklingsarbeidet håper vi kan bli en snuoperasjon for kameratstøtteordningen i NVIO. Fra å være en defensiv tenkning i støtte til en utvikling av en felles styrkebasert grunnholdning i hvordan møte veteraner. Et styrkebasert tenkesett, hvor det er viktig å anvende medarbeidernes ressurser for å oppnå konkrete mål, slik at vi får til meningsfulle samtaler, genererer nye ideer, tar kloke valg, realiserer mål og virkeliggjør disse verdiene sammen. Det er viktig for NVIO å tenke en sterk felles identitet, øke stoltheten som veteran og samarbeid på tvers, at vi er gode på samhandling og har gode holdninger. Dette vil være med å bygge kapasitet for NVIO.
Tilbudet gjennomføres over tre helgesamlinger nå i høst og avsluttes med en eksamen i desember. Samlingene gjennomfører i Nydalen i Oslo i lokalene til R-BUP.
Programmet vil gi en oversikt over ulike veilednings- og mentoringteorier samt en innføring i hjelpesystemer og relevante lover. Forhold som trygghet, relasjon, makt, etiske utfordringer og individuelle læringsprosesser tas inn i de praktiske veilednings – og mentoringsamtalene. Veilederens tidligere erfaringer og kontekst vil særlig vektlegges som ramme for samtalene.
Hva de som er med lærer etter gjennomført program skal være:
- Ha en grunnleggende innsikt i teorier omkring mentoring og individuell veiledning
- Kunne analyserer veilandens behov ut fra den konteksten han/hun befinner seg i
- Kunne organiserer og gjennomføre veilednings-/mentorsamtaler som fremmer relasjoner, trygghet og læring
- Ha en teoretisk forståelse av hvordan hjelpesystemer og lovverk legger føringer og rammer for veiledning og mentoring
- Ha en etisk forståelse av de utfordringer som er relevante i mentoring og veiledning, herunder en bevissthet omkring hvordan egne erfaringer påvirker egen rolle utøvelse
Veiledning og mentoring er et fag som arbeider med samspill og kommunikasjon mellom mennesker. Målet er utvikling, læring og vekst gjennom erfaring og oppdagelse. Hensikten med veiledning er styrking av mestringskompetansen, veiledning skal oppmuntre til refleksjon og til at deltakeren er aktiv både under samtalen og i perioden mellom hver veiledning, hensikten skal lære å lære ved å være aktiv i sin egen læringsprosess og dermed utvikle større selvstendighet og ansvar for egen læring og for eget liv og hvordan det kan leves.
Det som er betydningsfullt og har en varig virkning, dype følelser, tunge erfaringer, påkjenninger, intens lykke; prøvelser eller voldsomme hendelser som hugges i samfunnet eller i din egen verden, kan trenge så dypt inn at det risses inn i genene, som så bærer det videre fra en generasjon til den neste. Mestring som mulighet er overordnet teoretisk forankring. Hver enkelt person og hver enkelt situasjon har ulikt mestringspotensial. Ved å sette mestring som mulighet på dagsorden vil flere få mulighet til å oppleve et bedre liv med de ressursene de har. Hver enkelt blir fokusert på, i den konteksten de lever i. Veteraners erfaringer med mestringssituasjoner kan etablere livslange mestringsmønstre og vil dermed påvirke langt mer enn bare den tiden de var ute i operasjoner. Funn viser at uhensiktsmessige mestringsstrategier øker. Dette understreker at forebyggende tiltak er viktige. Mestringsstrategiene man lærte seg i ungdomsperioden vil i stor grad påvirke hvordan man mestrer senere i livet.
Salutogene modellen utviklet av Aron Antonovsky det salutogene perspektivet er et motforslag til det paradigmet største delen av dagens helsesystem bygger på, nemlig fokuset på hva som gjør mennesker syke eller setter dem i risiko for sykdom. Antonovsky retter i stedet fokus på hva som gjør at folk flest er friske og klarer seg godt i motgang og stressende situasjoner. Den faktorer han presenterer som avgjørende for dette er en personlig opplevelse av sammenheng. Modellen forutsetter at alle individer har generaliserte motstandsressurser som hele veien brukes for å takle hverdagslivets spenninger. Hvor sterkt vi opplever denne sammenhengen avgjør hvordan vi møter livets utfordringer. For å få denne følelsene av sammenheng må en
- kunne forstå situasjonene (for eksempel. Forstå at en har et problem)
- ha tro på at vi kan finne løsninger (vite hvor en kan få hjelp)
- finne mening i å søke hjelp (får hjelp når en trenger det)
Å kunne sammenlikne seg med andre
Det som gjerne betegnes som sosial sammenlikningsteori (Festinger 1954) gir også en forståelse av hvorfor kameratstøtterelasjoner kan oppleves som betydningsfulle. Teorien har som utgangpunkt at mennesker i første rekke tiltrekkes andre som likner dem selv på en
del sentrale områder, eksempelvis alder og utdanning, hvor vedkommende har vært deployert osv. Møter en mennesker med samme bakgrunn, og vedkommende ser godt ut og ting synes å gå bra, åpner dette for en sammenlikning oppover, og man kan fatte håp og bli litt optimist.
Hvordan kan vi bruke dette, slik at de unge veteranene ser en mening med å være i NVIO? En mentorordning som hjelper de unge til å ha en plan for når de slutter, hvordan kan de arbeide med den planen når de er i forsvaret, slik at ikke overgangen fra forsvaret til det sivile ikke blir så stor. Det å skape møtepunkter, hvor de treffer interessante mennesker, gode voksne rollemodeller, som kan bidra til nysgjerrighet og meningsfulle samtaler hvor NVIO kan etablere et faglig nettverk med tilgang til gode ressurser, gode foredrag, samlinger som bidrar til at de unge får en god overgang og møte med det sivile ikke oppleves som vanskelig.
Å bli møtt med bakgrunn i egenbaserte erfaringer danner grunnlaget for det organiserte
Kameratstøttearbeidet i NVIO. Arbeidet kommer til uttrykk i en-til-en relasjoner, i grupper, ansikt-til-ansikt, eller på avstand via telefon eller internett. Kameratstøttearbeid er
en samhandling mellom mennesker i «samme båt», hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom. Én av dem som inngår i samhandlingen har en lengre og mer bearbeidet erfaring. Denne personen betegnes som kameratstøtter. Kjernen i kameratstøtte er kanskje nettopp samtalen om de følelsesmessige sidene ved det å leve med utfordringer etter å ha vært ute i internasjonale operasjoner. Nytteaspektet kommer inn i forhold til det å mestre situasjonen. Gjennom utveksling av erfaringer og opplevelser, lærer veteranen gradvis å mestre egen situasjon. All kameratstøtte skjer i et samspill mellom aktiviteter, utdanning, kurs og samtaler. Målet er at veteranene skal oppleve bedre livskvalitet.
Vi trenger alle noen å støtte oss mot, noen som er der for å støtte når hverdagen oppleves i oppoverbakke, når utfordringene blir for store til å møte dem alene.
Å være i samme båt, og å bli møtt og forstått med bakgrunn i egenbaserte erfaringer, danner grunnlaget for det som i internasjonal litteratur ofte betegnes som likepersonstøtte (peer support). En virksomhet med lange tradisjoner, og da særlig i det militæret. Den organiserte likepersonstøtten betegnes i Norge som likepersonsarbeid eller kameratstøtte.
At det oppleves som støtte og trøst å møte andre i samme båt, synes å være et universelt fenomen, og prinsippene bak like hjelper like har historiske røtter tilbake til sosiale støttegrupper slik de tok form under frimurernes organisasjonsoppbygging på 1500-tallet.
(Barak, Boniel-Nissim og Suler 2008).
I tillegg har kameratstøttearbeid en viktig praktisk støttefunksjon for brukeren, gjennom å bidra til bedre tilgjengelighet til de mange og vanligvis uoversiktlige hjelpe- og støtteordninger som finnes. Gjennom kameratstøttearbeidet kan brukeren få hjelp og støtte til å finne fram i systemet, treffe de riktige saksbehandlerne eller bli klar over hvilke valgmuligheter bruker og pårørende har. Mange brukere og pårørende opplever det anstrengende å måtte forholde seg til et komplisert, oppsplittet eller byråkratiske tjenestetilbud. Kameratstøttere kan støtte brukeren gjennom å være samtalepartner i denne prosessen.
Betydning også for kameratstøttere og mentoren
I kameratstøttearbeidet understrekes det at fokus skal være på den andre. NVIO bør likevel ikke underkommunisere den verdien dette arbeidet kan ha også for kameratstøttere. Først og fremst kommer verdien fram gjennom de relasjoner som utvikles, men flere peker også på at det nettverk de inngår i som kameratstøtter er viktig for dem. kameratstøttefeltet representerer en vennskapsarena for mange. At det kan være god hjelp i det å hjelpe, er et kjent fenomen. Frank Riessman (1965) introduserte «the ’helper’ therapy principle»; et prinsipp som belyser et aspekt også ved likepersonarbeid. Thomas Skovholt har i en artikkel fra 1974 oppsummert den personlige gevinsten folk kan få ved å hjelpe andre. Det han trekker fram, samstemmer med det kameratstøttere har pekt på når de sier noe om hva det betyr for dem å tilby støtte og hjelp. Ifølge Skovholt vil det å tilby hjelp og støtte kunne forsterke følelsen av en mellommenneskelig kompetanse. Å hjelpe noen kan føre til personlig læring, og opplevelse av å bli verdsatt for det en gjør, kan bidra til et positivt og forsterket selvbilde (Skovholt 1974).
