Torsdag ble Riksrevisjonens (RR) rapport om undersøkelse av helse- og velferdstjenester til personer med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser (ROP) lagt fram. Myndighetene svikter ROP-pasientene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. ROP er også et område som er en utfordring for enkelte innen veteransegmentet.
Rapporten peker innledningsvis på fem hovedkonklusjoner og kommer med den sterkeste kritikken RR kan gi i sine vurderinger, sterkt kritikkverdig.
NVIO vil trekke fram fire hovedområder som man kan lese seg fram til gjennom rapporten. For det første peker rapporten på en kapasitetsutfordring innen helsevesenet. Dette er et område NVIO har trukket fram i møter med politikere og byråkrater innen helse og omsorg. På et møte 29. september 2023 ble NVIOs påstand om at det offentlige ikke greier å stille tilstrekkelig kapasitet innen rus og psykiatri, ble dette avfeid av Helse- og omsorgsdepartementet. Diskusjonen hadde sitt utspring i avviklingen av fritt sykehusvalg, hvor målsettingen er at det offentlige skal kunne tilby hele befolkningen de helsetjenester som er nødvendig. Interessant i den forbindelse er Riksrevisjonens anbefaling om at nedbyggingen av kapasiteten i døgnbehandling i psykisk helsevern må stanses, som dessverre bekrefter NVIOs bekymring fra 2023.
Det andre området er kapasitet innen bo og behandling. Utfordringen er den samme, kapasitet. Kanskje denne ismen skal legges til side og erstattes med fornuftstenking.
Tverrfaglig kompetanse om kompleksiteten innen ROP er også et område som trekkes fram i rapporten. Dette henger tett sammen med det fjerde området. Pasientene blir ikke sett helhetlig, men behandles for en og en lidelse, og sendes så videre til neste institusjon eller fagperson. NVIO har sett dette innen behandling av veteraner med psykiske utfordringer, forståelsen av det totale mennesket og hva utfordringene skyldes og er – er lav. Det må bygges mer tverrfaglig kompetanse innen de institusjonene som skal behandle ROP-pasienter.
Det fjerde er mangelen på samarbeid mellom etatene slik at behandlings- og oppfølgingsløpet mellom de forskjellige etatene blir tilpasset personlige behov. Ikke at personen som har behov for støtte blir en brikke som flyttes mellom aktørene. Dette forklares ofte med statsrådens konstitusjonelle ansvar og var en tematikk NVIO tok opp da Regjeringens tiltaksplan for det videre veteranarbeid ble utarbeidet. Det er dessverre slik at denne manglende samarbeidsviljen ofte blir avfeid med statsrådens ansvar, og da glemmer man hvorfor man som politiker er til. De skal løse samfunnsoppgavene på best mulig måte for de som lever i samfunnet, menneskene – og i dette tilfellet, de som har et stort behov for å bli sett og tatt imot som et menneske. Igjen må ikke ideologi og isme være styrende, vi har sett i en del stater at denne typen systemtenkning ikke har bidratt positivt for menneskene i systemet.
NVIO krever at Regjeringen, og opposisjonen snarest får på plass;
- En kapasitetsmessig og kvalitetsmessig oppfølging av ROP-pasienter, uavhengig av leverandør av tjenesten
- Tverrfaglig kompetanse for behandling av ROP-pasienter
- Mindre grad av sektortenkning innen helsevesenet og at man setter mennesket i sentrum
NVIO takker riksrevisoren for å bruke de virkemidlene posisjonen har, og krever nå at myndighetene er sitt ansvar bevisst.
