Forslaget fanger opp de viktigste utfordringene som veteranene i dag står overfor når de skal få sin sak prøvet innenfor den eksisterende erstatnings- og kompensasjonsordningen for veteraner fra internasjonale operasjoner. Forslaget baserer seg på flertallsvurderingene fra arbeidsgruppen (for gjennomgang av erstatnings- og kompensasjonsordningen i 2019).
Representantforslaget vil (hvis det blir vedtatt), bidra vesentlig til å forsvare skadde veteraners rettigheter, i tråd med det som har vært erstatnings- og kompensasjonsordningens intensjon. Vi mener at det må få støtte i hele det politiske miljøet, på tvers av de partipolitiske skillelinjene.
Ny Veteranmelding, Meld. St. 15 (2019-2020) skal behandles på Stortinget i høst, i tillegg til høring om endring av forsvarsloven med forskrifter. Vi hadde håpet at flere av forslagene fra arbeidsgruppen ville blitt tatt inn Veteranmeldingen og i høringen, og ønsker derfor å støtte representantforslaget.
Veteran- og tjenestemannsorganisasjonene SIOPS, NVIO, NROF, BFO, Parat Forsvar, NTL Forsvar, NOF, KOL og VmV ønsker å oppfordre alle partiene på Stortinget til å stemme for forslaget. Vi ønsker dialog i denne viktige saken, og vi er til disposisjon for video- eller fysisk møte. Tre punkter er særlig viktig for oss:
1) Foreldelsesfristen på tre år begynner å løpe etter vedtak om uføretrygd og innvilget yrkesskade begrunnet i psykisk belastningsskade, og uavhengig av når skaden inntraff.
2) Spesialisterklæringer kan ikke tilsidesettes uten å ha innhentet tilleggserklæring fra spesialisten og ny medisinsk vurdering.
3) Dagens ordning for finansiering av juridisk hjelp, herunder advokatbistand, opprettholdes.
1) Uklare foreldelsesregler svekker veteranens rettigheter
For veteraner som pådrar seg psykiske skader kan det være spesielt utfordrende å fremstille sin sak for staten. Det går ofte lang tid mellom den skadefremkallende hendelsen eller belastningen, og tidspunktet skaden erkjennes av veteranen. Derfor er det bekymringsfullt å se at det i økende grad påberopes foreldelse av SPK (Statens Pensjonskasse). Spesielt siden det lenge har vært bred politisk enighet om at foreldelse ikke skal benyttes der vilkårene ellers er oppfylt.
Representantforslaget foreslår at tidspunktet på tre år skal begynne å løpe fra den dag det er fattet vedtak om uføretrygd, og innvilget yrkesskade som helt eller delvis skyldes psykisk belastningsskade. Dette stilte en samlet arbeidsgruppe seg bak. Det vil i større grad sikre at skadde veteraner søker om erstatning i tide. Like viktig er det at dette skal være likt for alle veteraner, uavhengig av når skaden inntraff, og det må ikke skapes et nytt skille mellom skader før og etter 2010. Veteran- og tjenestemannsorganisasjonene i arbeidsgruppen mente dette skal gjelde for alle. En samlet utenriks- og forsvarskomité har allerede gitt sin tilslutning til at det ikke skal skilles mellom veteraner som er skadd før eller etter 2010 hva angår klagerett (2018). Dette burde også gjelde for foreldelsesfrist.
2) Bedre prosess for innhenting av, og bruk av spesialisterklæringer
Prosessen med å få utarbeidet spesialisterklæring er krevende, og de fleste veteraner vi er i kontakt med forteller at dette er en svært belastende prosess.
Det har over flere år blitt gitt økende antall tilbakemeldinger fra advokater og skadde veteraner om at spesialisterklæringer blir tilsidesatt. Dette skjer i dag uten noen utfyllende dialog mellom SPK eller klagenemnden og spesialisten som har skrevet erklæringen. Vi ser ofte dette i saker der SPK og klagenemden begrunner avslaget med at veteranen «uansett ville blitt arbeidsufør» på grunn av andre forhold livet. For veteranen oppleves dette som å ikke bli trodd, og som en svært urettferdig behandling etter mange års kamp og krevende prosesser. Dette fremstår som ganske tilfeldig bruk av sakkyndige vurderinger og fører til økende grad av frustrasjon blant veteranene.
Arbeidsgruppen har stilt spørsmål ved om praktiseringen er i tråd med gjeldende rett og legalitetsprinsippet. Representantforslaget foreslår at det innhentes utfyllende kommentarer fra den sakkyndige ved tvil;, i tillegg, at det oppnevnes ny spesialist dersom saksbehandler fortsatt ønsker å avvise spesialisterklæringen. En slik ordning vil sikre at spørsmålet om årsakssammenheng mellom hendelse/belastning og skaden blir grundigere og bedre belyst, og at legalitetsprinsippet blir ivaretatt. Et klart flertall i arbeidsgruppen, med unntak av representantene fra FD og KMD, støttet dette forslaget.
3) Juridisk bistand og advokatsalær
For de som har gått i mange år med psykiske skader som har gjort at de ikke lenger er i stand til å fungere som tidligere, er det avgjørende at de kan få den nødvendige støtten som de har rett til. Ved søknad om økonomisk erstatning og kompensasjon ligger bevisbyrden på veteranen. Etter gjeldende regelverk, har veteranen krav på å få dekket «rimelig og nødvendig» advokatsalær etter vanlig timesats. Mange veteraner er i en sårbar psykisk og økonomisk situasjon. Dette har gitt dem en stor grad av trygghet.
Den nye stortingsmeldingen nevner et flertallsforslag fra arbeidsgruppen om at advokatutgiftene bør vurderes nedjustert til statens satser for juridisk bistand. Det støttet ikke tjenestemannsorganisasjonene eller veteranorganisasjonene i arbeidsgruppen. Det er kun i erstatningssaker for pasientskader at offentlig salærsats benyttes ellers. I øvrige saker benyttes vanlig salærsats. En endring av salærsatsen vil derfor innebære et brudd på gjeldende alminnelig erstatningsrett. Videre har veteransaker blitt et spesialisert område, hvor skadelidte vil ha behov for bistand av en advokat som har særskilt kompetanse innen erstatningsrett – som igjen fordrer kunnskap om tilstøtende rettsområder slik som velferdsetat, forsikringsrett og skatterett, samt kjennskap til medisinske spørsmål.
Dersom salærsatsen senkes til offentlig salærsats, er vi bekymret for at endringen medfører at advokater med særskilt kompetanse innen personskadeerstatningsrett ikke vil påta seg oppdragene. Dette kan igjen føre til svekket rettssikkerhet for våre skadde veteraner. En halvering av advokatutbetalingene vil derfor innebære en de facto innstramming, hvor veteranene blir taperen. Advokatforeningen har også gjentatte ganger uttalt at den offentlige salærsatsen er for lav.
Oslo, 7. september 2020
____________________________________________________________________________________
SIOPS – skadde i internasjonale operasjoner, Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO), Veteran møter Veteran (VmV), Norske reserveoffiserers forbund (NROF), Befalets Fellesorganisasjon (BFO), Norges offiser- og spesialistforbund (NOF), Parat Forsvar, Norsk Tjenestemannslag Forsvar (NTL), Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL)
