Ukene 07-12
Februar og mars er tiden for årsmøter, både i egen organisasjon og organisasjoner man har et samarbeid med. Dette er viktige begivenheter hvor medlemmene skal gi retning for den videre driften av organisasjonen. Så også i NVIO. Landsmøtet er satt til 5.-6 april hvor stemmegivningen gir føringer for forbundsstyret for de neste to år.
Siden forrige GS-hjørne har det vært mye arbeid opp mot landsmøtet, men det har vært mulig med en del annet innimellom.
I perioden har vi byttet forsvarsminister, en meget viktig posisjon for NVIO som interesseorganisasjon. Et bytte rett før et valg kan være utfordrende, da man ikke er sikker på om vedkommende blir i stolen. Det burde ikke være slik, men enhver posisjon blir farget av personen som sitter i stolen. Jeg håper vi har fått en minister som er villig til å ta avgjørelser til beste for veteranene og deres familier, og at vi får enda mer fart i dette arbeidet.
NVIO har blant annet gitt et utdanningsstipend til Helene Kalsnes som i sin master ser på blant annet positiv vekst etter traumer. Jeg gleder meg til å kunne presentere denne etter at hun får sensuren utpå høsten.
Planlegging av årets deltakelse på Arendalsuka er godt i gang og i år er det en målsetting at de tretten nasjonene som har tilholdssted i Sjømandsforeningen i Arendal skal opptre mer som en enhet enn tidligere. En viktig tematikk kan bli 2026 og Totalforsvarets år.
Av møter som kan være interessante ut over vårt daglige virke i sekretariatet er møtet vi hadde med den nyvalgte lederen i Militært kvinnelig nettverk 18. februar og enigheten om å identifisere samarbeidsområder. Jeg håper vi etter neste møte kan presentere samarbeidsområder og -aktiviteter.
Så møtte jeg med HR-sjefen i Forsvarsstaben, Cecilie Heuck. Et meget positivt møte og en HR-sjef som var veldig opptatt av og interessert i innholdet i veteranarbeidet.
Internt hadde vi et seminar om vår nye handlingsplan som jeg håper vi kan legge fram når nytt forbundsstyre møtes første gang. Denne planen vil følge styret i deres tid i stolen, fram til landsmøtet i 2027.
Ny forsvarsminister skal følge opp tiltaksplanen som kom i mars 2024 og skal sågar rapportere til Stortinget, på særskilt egnet måte – vet ikke helt hva det innebærer. Uansett, 27. februar hadde jeg møte med Veteraninspektøren og sjef Forsvarets personell- og vernepliktssenter for å få status på tiltakene som veterantjenesten har ansvaret for. Det er satt fart på de fleste tiltakene, men det er en del tiltak som ikke er startet i tide. Dette er ikke bra, et lite år inn i gjennomføringen. Det positive er at veteranorganisasjonene blir invitert inn i referansegrupper til en del av tiltakene. Dette vil gjøre det lettere for oss å følge opp.
Forbundsstyremøtet 7. mars la siste hånd på sine forberedelser til landsmøtet slik at sekretariatet kunne gå inn uken etter å få på plass papirene. Nå er det bare å forberede seg på å få på plass de gode, fremtidsrettede tankene.
Støtte til Ukraina er fremdeles viktig, også på veteransiden. Jeg venter fremdeles på litt drahjelp fra forsvarsministeren og håper som sagt at nåværende ministers utsagn om «å få ut fingeren» kommer til uttrykk når vi skal møte vedkommende i mai. I midten av mars fikk jeg en orientering av Forsvarsstaben og det arbeidet Forsvaret har gjort for å støtte Ukraina. Det er mye, det er bra, - men den politiske støtten kunne vært mer fremoverlent.
Midt oppi dette fikk jeg plutselig en mail fra den internasjonale staben i NATO. Jeg ble litt overrasket, men den personen hadde oppdaget ønsket fra NVIO om å kunne støtte Ukraina innen veteranarbeidet. Jeg hadde et Teams-møte med vedkommende og vi skal se på hva vi kan presentere fra vår side, og utfordringen var; hva kan NVIO levere digitalt? Denne er tatt og vi jobber med et produkt.
Sammen med SIOPS og et par advokater har vi hatt en rekke møter og mailutveksling på om rettspraksis i erstatnings- og kompensasjonsaker er slik den burde være. Bakgrunnen er at klagenemda har opprettholdt sine vedtak etter at tingretten har avsagt sin dom om at vedtakene har vært ugyldige. Nå ser det ut til at Forsvarsdepartementet har inntatt samme posisjon som oss, og anmoder SPK om å treffe nytt vedtak i sakene i tråd med bevisvurderingen og rettsanvendelsen i dommen. VI får avvente SPK, men jeg er optimist på veteranenes vegne.
I samme diskusjon har både NVIO og SIOPS tatt til orde for en egen veteranlov for Norge. En lov som ivaretar individet og ikke er ensidig fokusert på systemet. Dette blir en sak som må jobbes med i årene som kommer.
Så kom Forsvarssjefens sjefsersjant innom kontoret. Vi snakket litt om både Ukraina, anerkjennelse og de nye veteranene. En god dialog og vi er enige at mangfold i veteranarbeid er viktig, både i utførelse og målgrupper.
Jeg gjentar ordtaket fra forrige GS-hjørne; Han tok mangelen på ros som et uttrykk for stum beundring.
Hilsen
Bjørn Robert
