En sentral del av NVIOs innspill omhandler inkluderingen av flere psykiske lidelser på yrkessykdomslisten. Vi stiller spørsmål ved hvorfor kun depresjon er foreslått inkludert, og argumenterer for at også angst, PTSD og moralsk skade ("moral injury") bør vurderes.
Forslag om nytt revisjonsforum
Det er over 60 år siden forrige revisjon av yrkessykdomslisten, selv om det har vært gjort arbeid med listen gjennom årene. I tillegg har man hatt saker som har gjort at nye skader, sykdommer og lidelser har fått innpass i systemet. Det er imidlertid behov for å få dette i strukturerte former og at man tar inn nasjonal og internasjonal forskning etter hvert som lærdommen rundt sykdommer, skader og belastning blir bedre.
NVIO støtter anbefalingen om at det etableres en ordning for regelmessig revisjon av listen. Dette kan gjøres ved å etablere et forum møtes to ganger årlig for å vurdere endringer i yrkessykdomslisten. Dette forumet bør, ifølge NVIO, ha mandat til å se på praktiske erfaringer, ny forskning og internasjonale trender innen yrkesskader og -sykdommer. «Det er behov for å få dette i strukturerte former og at man tar inn nasjonal og internasjonal forskning etter hvert som lærdommen rundt sykdommer, skader og belastning blir bedre,» uttaler NVIO i sitt høringssvar.
I og med at en revisjon kan medføre endringer i lov, bør departementene som har ansvaret for de respektive lover være representert.
Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), NAV og SPK er mulige representanter i forumet. Spørsmålene de skal jobbe ut anbefaling på, er om det finnes nye sykdommer eller skader som bør inn på listen og hvorfor? Anbefalingen gis til forvalter av listen som tar dette videre, avhengig av hvem som har myndighet til å foreta endringer i listen eller lov.
Kritikk av tidsbegrensning
NVIO er kritiske til forslaget om at psykiske lidelser må oppstå innen seks måneder etter traumatiske hendelser for å kvalifisere for listen. Det påpekes at mange veteraner ikke utvikler symptomer før flere år etter hendelsene, og anbefaler derfor at denne tidsangivelsen fjernes.
Begrepsbruk
STAMI foreslår å ta inn depresjon etter krigsdeltakelse på listen over yrkessykdommer. NVIO stiller spørsmålet ved bruken av begrepet krigsdeltakelse. Når man vet at vurdering av sykdom/skader er gjenstand for juridisk behandling er begrepet krigsdeltakelse noe som kan utnyttes av jurister. Jamfør folkeretten har ingen nordmenn vært i krig etter andre verdenskrig, per juridisk definisjon. Det vil si at man ikke bør bruke dette begrepet da det i neste omgang kan brukes av statlige jurister til å blokkere en sak, nettopp med å si at Norge ikke har vært i krig. Begrepet internasjonale operasjoner brukes også i utredningen, og dette er et begrep som også har sine begrensninger. En anbefaling er at man snakker om skader/sykdom etter å ha deltatt i militære operasjoner for Norge.
Utredningen tar også for seg en eksponeringsbeskrivelse. Her foreslår NVIO at denne blir «traumatiske hendelser og/eller situasjoner av kortere eller lengre varighet av en spesielt truende og katastrofal karakter».
Det vil også kunne åpne for at flere yrkesgrupper kan inkluderes i vurderingen av psykiske belastningsskader. NVIO foreslår at utrykningsetatene bør omfattes av listen, ikke bare militært personell. Ser man på yrker i samfunnet som står i situasjoner som kan være spesielt truende og katastrofal bør disse inkluderes som mulig målgruppe.
Forslag om nytt navn på listen
NVIO anbefaler en navneendring fra «yrkessykdomslisten» til for eksempel «yrkesskade- og yrkessykdomslisten». Vi mener at det nåværende navnet ikke har god klang når man inkluderer psykiske skader på listen. Mange føler ikke psykiske lidelser som en sykdom, men mer som uhelse, og betegnelsen «sykdom» kan ha en negativ effekt på behandlingsforløpet.
Begrepet yrkesskade er definert i folketrygdloven som personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens vedkommende er yrkesskadedekket. Psykiske lidelser kan skyldes en arbeidsulykke, men for soldater skyldes det ofte en handling fra en tredjepart. Også her bør man være mer presis, spesielt hvis man skal sette kriterier for at skaden er påført gjennom yrkesutøvelsen. Å utvide til arbeidsulykker og eksponeringer vil kunne dekke dette.
Med disse forslagene håper NVIO å bidra til en mer fleksibel og omfattende yrkessykdomsliste som bedre reflekterer de reelle utfordringene.
