Anerkjennes ikke som veteraner

Anerkjennes ikke som veteraner

Publisert av Hege Kofstad den 02.05.22. Oppdatert 03.05.22.

Norske soldater vokter Natos grenser, men anerkjennes ikke som veteraner. De får mindre anerkjennelse og dårligere ivaretagelse enn dem som faller inn under veteranbegrepet.

Dette er et debattinnlegg skrevet av NVIOs generalsekretær Bjørn Robert Dahl, først publisert av Aftenposten

Soldatene som tjenestegjør i Enhanced Forward Presence (EFP) i Litauen, blir av Forsvaret og norske myndigheter ikke ansett som veteraner.

Det betyr at de ikke har de samme rettighetene eller får den samme anerkjennelsen som soldatene som tjenestegjør i for eksempel Irak. 

Redefinerte hva en internasjonal operasjon er

Norge har siden 2017 bidratt med styrker til Natos forsterkede militære nærvær i Litauen. Fra sommeren 2019 har Norge bidratt med 120–140 soldater. I februar styrket Forsvaret bidraget med rundt 50 soldater i lys av den spente situasjonen i området.

Soldatene som tjenestegjorde i EFP frem til januar 2021 – til og med kontingent 8, er offisielt veteraner. Men soldatene som har tjenestegjort og tjenestegjør etter dette, er ikke veteraner.

Endringen skyldes stortingsmelding nummer 15 (2019-2020), kalt Veteranmeldingen. Der redefinerte det politiske Norge hva en internasjonal operasjon er, og innførte begrepet internasjonal innsats.

Tjenestegjør du i internasjonal innsats, er du ikke veteran. For å være veteran må du ha tjenestegjort i en internasjonal operasjon. Det fremstår kanskje som semantikk, men får store konsekvenser for dem det gjelder. Og det er ganske mange.

Mindre anerkjennelse og dårligere ivaretagelse

«Det er ikke lenger en diskusjon om oppdraget skal være en internasjonal operasjon, men hvorfor ikke internasjonal innsats kan gi veteranstatus», skrev Linda Bertheussen, daværende styrkesjef i EFP, i en kronikk i bladet Veteran i desember 2021.

«Hverdagen og oppdraget har ikke endret seg, men det har enkelte deler av rammeverket, anerkjennelsen og ivaretagelsen av personellet», skrev hun. 

Disse soldatene får en helt annen anerkjennelse enn de som har vært ute i en internasjonal operasjon.

De får for eksempel ingen oppstilling med medaljeutdeling. De får heller ikke medisinsk oppfølging i ett år etter hjemkomst eller benytte seg av tilbudene som kommer gjennom Forsvarets veterantjeneste, noe som blant annet har konsekvenser for ivaretagelse og oppfølging av nærmeste familie.

For disse familiene spiller det liten rolle om sønnen, mamma eller partner tjenestegjør i en internasjonal operasjon eller internasjonal tjeneste. De vil fortsatt være hjemmefra i opptil seks måneder. Men informasjonen og oppfølgingen er ikke den samme.

Alt i alt får de mindre anerkjennelse og dårligere ivaretagelse enn dem som faller inn under veteranbegrepet.


Oppleves som urettferdig

Anerkjennelse og ivaretagelse er viktig for alle soldater, og det er noe veteraner har jobbet hardt for å få på plass. At noen da faller utenfor på grunn av en politisk definisjon, oppleves som urettferdig.

Det er tilbakemeldingen vi får fra dem som er ute. De har problemer med å forstå den politiske tolkningen av disse to begrepene.

De føler at deres deltagelse gjennom å løse et Nato-oppdrag, som det politiske Norge har påtatt seg, ikke blir verdsatt og anerkjent. Det kan vi ikke være bekjent av.

Soldatene i Litauen er ikke de eneste norske soldatene som nå vokter Natos grenser uten å bli anerkjent som veteraner.

Den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen er ett av Nato-skipene som ligger nærmest konflikten i Ukraina. Også dette oppdraget går under lovgivningen om internasjonal innsats. Mannskapet her regnes heller ikke som veteraner.

KNM Fridtjof Nansen har seilt sammen med hangarskipet USS Harry S. Truman og den amerikanske flåtestyrken Carrier Strike Group 8, som ble holdt igjen i Middelhavet av amerikanske myndigheter som følge av den russiske invasjonen av Ukraina. Flåtestyrken skulle ha deltatt på øvelsen Cold Response, som ble gjennomført i Norge i siste halvdel av mars.

Redigert ut

Det nærmer seg 8. mai. Frigjørings- og veterandagen. En viktig anerkjennelse av alle som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.

Men dagen er ikke for dem som nå tjenestegjør på svært usikkert territorium i Europa.

Mens norske myndigheter er på jakt etter veteraner fra tidligere operasjoner som fortsatt ikke har fått sine medaljer og anerkjennelse, er nye tjenestegjørende rett og slett redigert ut av anerkjennelses- og ivaretagelsesinstituttet.