Gratulerer med FN-dagen!
Kjære alle veteraner, men i dag i særdeleshet alle FN-veteraner!
Mer enn 100.000 kvinner og menn har deltatt i internasjonale operasjoner etter 2. verdenskrig. Selv etter vår viktige innsats i Afghanistan og Irak har fortsatt flertallet av våre veteraner deltatt i FNs fredsoperasjoner. Norge har deltatt i 46 forskjellige FN-operasjoner på 5 kontinenter, og er derfor en viktig del av vår militære etterkrigshistorie. Jeg er selv en del av denne historien. Selv etter tjenestegjøring i mange internasjonale operasjoner er det fortsatt opplevelsene som ung fenrik under FN-flagget i Bosnia som har vært mest definerende for mitt eget verdenssyn. Det å se en tidligere velfungerende europeisk nasjon (Jugoslavia) falle fra hverandre, oppleve hva fravær av demokratiske prosesser kan føre til, og på nært hold selv erfare hva mennesker er i stand til å gjøre med hverandre når man ignorerer internasjonal lov, var sjelsettende for en ung mann og sitter fortsatt i meg.
76 år etter at FN ble etablert står vi i dag ovenfor en verden i stor og ofte uforutsigbar endring. En verden hvor det multilaterale system og idealene om globalt samarbeid er under press, hvor grunnleggende menneskerettigheter innskrenkes og hvor de trygge demokratiene vi vokste opp med utfordres. FNs formål om en global multilateral verdensorden basert på internasjonal lov er selve fundamentet for de verdiene vår nasjon er bygget og tuftet på. Disse verdiene er minst like viktig for Norge i dag, og som premisser for videre demokratiske eksistens i fremtiden.
I den uavbrutte rekken av norsk FN-innsats tilbake fra 1948, har Norge i dag tjenestegjørende personell under FN-flagget i Midtøsten (UNTSO), Mali (MINUSMA), Sør-Sudan (UNMISS) og Kypros (UNFICYP). Dette handler ikke bare om operasjonelle effekter, men like mye at bidrag til FNs fredsoperasjoner også er viktige bidrag og støtte til opprettholdelsen av det multilaterale system i seg selv. Mange hjemme er svært kritiske til norske FN-bidrag. Argumentene er ofte at FN (i motsetning til NATO) er altfor byråkratisk, lite effektivt, ofte handlingslammet, at fredsoperasjonene er alt for farlige og lite profesjonelle, og at de gir mindre merverdi for Forsvaret enn andre type operasjoner. Dette er i en del sammenhenger også riktig. For FN er en stor og global organisasjon hvor beslutninger i de fleste sammenhenger er avhengig av konsensus, og da ikke bare blant vestlige likesinnede. Men nettopp dette med at hele verden er til stede er jo samtidig også organisasjonens store styrke. Og vi må aldri glemme at FN ble etablert da 2. verdenskrig nettopp var avsluttet. Å sikre internasjonal fred og unngå nye kriger ble derfor hovedoppgaven til organisasjonen. FN lykkes ikke alltid, men da er det viktig å huske Dag Hammarskjöld’s vise presisering:
«The United Nations was not created to take mankind to heaven, but to save humanity from hell….».
Omskrevet, FN verken var, er eller kommer noen gang til å bli perfekt, til det er verden for kompleks. Men det er det beste vi har, fordi vi ikke har noe annet.
Når det gjelder fredsoperasjonene har disse i mange år manglet vestlig understøttelse. Dels av naturlige årsaker som hjemlig strukturutvikling og NATOs mer ekspedisjonære fase de siste 20 årene, men det handler også om en form for «fordomsfull negativitet» basert på preferanser fra 90-tallet, uten vilje til å sette seg tilstrekkelig inn i fredsoperasjonene av i dag. Men også fordi man sammenlikner FN-operasjoner med NATO-operasjoner. I denne sammenlikningen er det lett å glemme at FN, for et budsjett mindre enn det norske forsvarsbudsjettet, i dag opererer 12 internasjonale operasjoner, med nesten 100.000 kvinner og menn fra 121 land, på noen av dagens mest krevende og komplekse steder. Hver dag utgjør disse en stor forskjell for mange hundre tusen mennesker, til dels på steder hvor vestlige styrker selv ikke tør å operere. Når NATO forlot Afghanistan, ble FN igjen. Historisk sett har FN gjennomført hele 72 fredsbevarende operasjoner siden 1948. FNs Office of Military Affairs, den strategiske staben for alle disse, består av om lag 100 offiserer. Altså omtrent som en norsk brigadestab. Sammenlikningen med NATO og dets stabsstrukturer blir derfor noe absurd. Man burde heller tenke at det er helt utrolig hvor mye organisasjonen faktisk får til med så knappe ressurser. Og FN blir ikke bedre enn det medlemslandene selv bidrar med, og vi er alle medlemmer av FN!
I år, og ut 2022, er Norge valgt inn som medlem i FNs sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådet kalles verdens mektigste rom fordi rådet kan vedta bestemmelser som er bindende for alle FNs medlemsstater. Sikkerhetsrådet kan innføre sanksjoner mot land, terrorgrupper og enkeltpersoner. Det er det eneste organet i verden som kan autorisere militær maktbruk, og som kan henvise saker til den internasjonale straffedomstolen. På denne måten kan Sikkerhetsrådet forhindre og forebygge krig og konflikt. Norge som et lite land, men stor aktør innenfor FN, ønsker å være med å påvirke hva som skjer i Sikkerhetsrådet. Norge har helt siden FN ble grunnlagt vært en sterk støttespiller til FN og FNs mandat om å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. Det aller viktigste argumentet er at Norge vil fremme folkeretten, menneskerettighetene og humanitærretten. Noen kritikere mener at Norge ikke har noe i Sikkerhetsrådet å gjøre, at Norge kan havne i skvis mellom Russland, Kina og USA og at valgte medlemmer har for lite makt til å få noe gjort. Fra New York kan jeg som del av Sikkerhetsråds-teamet melde at det går aldeles utmerket!! Norge opplever høy tillit og har et godt samarbeidsforhold til alle rådets medlemmer, inklusive Kina og Russland. Andre mener at Norges utenrikspolitikk først og fremst bør handle om å fremme norske interesser. I en tid hvor internasjonalt samarbeid mellom land er under press fokuserer Norge på at det er viktig at nordiske land er med i Sikkerhetsrådet for å styrke FN-paktens verdier. Det er i Norges interesse at internasjonalt samarbeid og folkeretten forblir en del av vår verden. Disse internasjonale spillereglene har tjent Norges sikkerhet og velstand godt de siste 76 årene, hvor også Havretten er et eksempel. Ved å delta aktivt i Sikkerhetsrådet og ta ansvar så styrkes også Norges evne til å ta vare på våre egne interesser. For alt vi har. Og alt vi er!
Jeg vil avslutte med et sitat av forsvarssjef Eirik Kristoffersen fra boken «Jegerånden», i kapittelet hvor han deler sine erfaringer som ung FN-offiser i Libanon i 1992,
«Etter hvert som jeg tilbragte mer og mer tid i Afghanistan, tenkte jeg tilbake på hva norske soldater oppnådde i Libanon og hvorfor resultatene på noen områder var bedre. Med enkle midler klarte de norske soldatene i Libanon å få tillit i lokalbefolkningen. Uten nevneverdig oppfølging hjemmefra eller fra FN løste vi oppgavene vi fikk. Mer enn 20 år etter at norske soldater forlot fjellbyen Ebel El Saqi i Sør-Libanon, feirer lokalbefolkningen fortsatt 17. mai. Det kommer aldri til å skje i Afghanistan eller Irak»…..
Kjære FN-veteraner, gratulerer med dagen!