Håndboken skal sikre en mer helhetlig, koordinert og målrettet innsats og Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide holdt hovedtalen under fredagens lansering. Norge vil bidra med én milliard kroner til kampen mot seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser fra 2019 til 2021, noe som også er også er anført som et prioritert fokusområde hvis Norge velges inn i Sikkerhetsrådet for 2021-22.
Generelt
At FNs aktører, og militære styrker i internasjonale operasjoner generelt, skal respondere og forebygge konflikt-relatert seksualisert vold (Conflict-Related Sexual Violence, CRSV) er tydelig stadfestet. Imidlertid har internasjonale operasjoner foreløpig ikke klart å bekjempe CRSV på en effektiv måte, noe som det fortsatt økende omfanget og grovheten i utførelsen bevitner. Enkelte organisasjoner har forsøkt å utvikle retningslinjer og treningsmateriale på håndtering av CRSV, men materialitet er av varierende kvalitet og har manglet en helhetlig tilnærming til militær-, politi- og sivilkomponentens rolle i bekjempelsen. Den operative utfordringen har altså vært knyttet til hvordan komponentene skal bekjempe seksualisert vold som en integrert del av oppdragsløsningen. I dag har de fleste internasjonale operasjoner som målsetting å beskytte sivile mot vold, herunder seksualisert vold. Per dags dato har syv av FNs fredsoperasjoner et mandat i Sikkerhetsrådet om å forebygge og bekjempe CRSV. Til tross for et forsterket normativt rammeverk og mandater som inkluderer beskyttelse av sivile, står vi overfor en økning i voldelig ekstremisme, inkludert bruk av seksualisert vold. FN har derfor satt dette høyt på dagsorden gjennom fredsoperasjonene.
Regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet (KFS) 2019-2021 vektlegger arbeidet med å forebygge og bekjempe CRSV som et sentralt og prioritert område, og dette er derfor en tverrgående prioritet i Norges arbeid for fred og sikkerhet og i humanitær respons. Norge støtter slik innsats i Afghanistan, Palestina, Colombia, Nigeria, Myanmar, Bangladesh, Syria, Irak, Jordan og Sør-Sudan.
Norge vil videre bidra med én milliard kroner til kampen mot seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser fra 2019 til 2021, og er også anført som et prioritert fokusområde hvis Norge velges inn i Sikkerhetsrådet for 2021-22.
Bakgrunn for fredagens lansering - norsk initiativ
Forsvarets Stabsskole (FSTS) fikk i januar 2017 innvilget prosjektmidler fra FD for å utarbeide en håndbok for å øke FNs kapabiliteter på å bekjempe CRSV. En forutsetning for å motta midlene var at prosjektet skulle utføres i tett samarbeid med Department of Peace Operations (DPO) og andre relevante FN-kontor. En prosjektstilling ble opprettet i mars 2017 for å utarbeide en håndbok for militære komponenter, hvis målsetning var å konseptualisere og tydeliggjøre hva som er effektiv og relevant militær respons på seksualisert vold. Prosjektet gikk bredt ut og etablerte nettverk og samarbeid med diverse internasjonale, regionale og nasjonale aktører. Det ble tidlig etablert et godt samarbeid med FN-hovedkvarteret i New York, som mente prosjektet ville kunne bli et viktig bidrag til FNs kompetanse- og ressursbank på området. I dialogen med FN ble behovet for en helhetlig tilnærming identifisert som en nøkkel til suksess, og at både militære og politikomponenter samt sivile komponenter burde adresseres. Norge ble derfor uformelt anmodet om å bidra til å utvikle et slikt rammeverk. FD gjennomførte arbeidsmøter i New York høsten 2017 som foruten DPO også innbefattet møter med representanter for de syv største FN-misjonene, rundeborddiskusjoner med øvrige sentrale avdelinger i FN-sekretariatet og relevante FN-organisasjoner som jobber for å bekjempe seksualisert vold. Alle ga sin tilslutning til at tematikken måtte settes inn i en større kontekst på tvers av FN-organisasjonen. Det ble derfor anbefalt at håndboken utover DPO, også skulle involvere the Department of Political and Peacebuilding Affairs (DPPA), Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights (OHCHR) og Office of the Special Representative of the Secretary-General on Sexual Violence in Conflict (O/SRSG-SVC). På bakgrunn av dette utvidet FD prosjektet til UD og JD ble inkludert, inklusive finansielle bidrag fra UD i 2018. Det ble i 2018 gjennomført flere arbeidsmøter i New York, samt feltreiser til de største FN-misjonene for å gjennomgå status og mangler i deres evne til å forebygge og bekjempe CRSV, med mål om å ferdigstille håndboken innen utgangen av 2018.
Forsinkelser
Trass i at mesteparten av det substansielle arbeidet var ferdigstilt mot slutten av 2018, ønsket FN-sekretariatet å avvente endelig godkjenning av den nye CRSV-håndboken inntil FNs nye policy på CRSV forelå som overordnet rammeverk. Det er her verdt å merke seg at det pågående arbeidet med håndboken fra norsk side også ga sentrale innspill til utvikling av FNs nye policy (januar 2020). Grunnet organisasjonsendringen i FN-sekretariatets struktur fra januar 2019 av, ønsket sekretariatet en ny runde med klareringer av både ny CRSV-policy og håndbok utkast, samt gjennomføre nye høringsrunder ute i alle FN-misjonene. Det ble først siktet mot en lansering ifm. FNs forsvarsministermøte i mars 2019 (hvor statssekretær Skogen fra FD deltok). Dette ble så ytterligere utsatt fra FNs side med mål om lansering ifm FNs årsdag for markering av kampen mot CRSV, 19. juni 2019. Da meldte FN-sekretariatet at de trengte ytterligere tid i påvente av ny policy. Man håpet så på å kunne lansere håndboken ifm 10-års markeringen for UNSCR 1888 om CRSV i New York 30. oktober i fjor. Da den nye FN policyen enda ikke var endelig, ble Norge likevel invitert til å ha en synlig rolle ifm. markeringen. På denne bakgrunn avholdt FN-delegasjonen 29. oktober et meget godt besøkt frokostmøte om CRSV med utenriksministeren som vert, i samarbeid med FN-ambassadørene fra Nepal og Rwanda. Også den svenske utenriksministeren Anna Lindh og Under-generalsekretær Jean Pierre Lacroix (DPO) holdt innlegg. Arrangementet hadde 120 deltakere, hvorav over 70 på ambassadør-nivå. På selve hovedarrangementet 30. oktober holdt statssekretær Tone Skogen (FD) et av hovedinnleggene, hvor hun «før-lanserte» den norsk-initierte FN-håndboken.
Endelig lansering fredag 5. juni 2020
FNs nye CRSV-policy ble først godkjent og offentliggjort i januar 2020, og planen var da å lansere håndboken ifm. Sikkerhetsrådets årlige åpne debatt om CRSV 21. april. Denne debatten er nå av flere årsaker utsatt til juli (under tysk presidentskap, dato ikke fastsatt men antagelig 27. juli). Med forståelse for norsk Sikkerhetsrådskampanje og ønske om å få synlighet for prosjektet før valget 17. juni, ble det til slutt enighet om å arrangere et norsk-ledet digitalt lanseringsarrangement. Lanseringen fant sted i et videomøte fredag mellom utenriksminister Ine Eriksen Søreide, Under-Secretary-General Jean-Pierre Lacroix / Department of Peace Operations, Under-Secretary-General Ms Rosemary di Carlo/ Department of Political and Peacebuilding Affairs, Under-Secretary General Ms Pramila Patten/ SRSG on Sexual Violence in Conflict og Assistant Secretary-General Brands Kehris/ Office of the High Commissioner for Human Rights. Det ble videre holdt innlegg fra FNs feltmisjoner I Irak (UNAMI), Den sentralafrikanske republikk (MINUSCA) og Sør-Sudan (UNMISS). Utenriksminister Eriksen-Søreide var Key Note Speaker under arrangementet. Den formelle lenken til den nye håndboken ble aktivert «live» på arrangementet.
I sitt innlegg fremholdt Eriksen Søreide blant annet at en av de mest ødeleggende formene for fiendtlighet mot sivile er seksualisert vold. Hun pekte videre på at håndboken nå blir et viktig verktøy for å gi aktører i internasjonale operasjoner bedre mulighet til å bekjempe og forebygge denne volden, og sikre tilgang til rettferdighet og beskyttelse for de overlevende. Hun fremholdt også viktigheten av den tette dialogen prosjektet hadde hatt med feltmisjonene og deres erfaringer, for å kunne danne et best mulig grunnlag for dette nye historiske verktøyet. Både lederne i FN-sekretariatet, samt representantene fra feltmisjonene, fremhevet det norske initiativet som hadde ledet frem til dagens lansering som en milepæl i fredsoperasjonenes evne til å bedre forebygge og bekjempe CRSV, og med det bedre beskyttelse av sivile og mandatimplementering. Det ble vist til at seksualisert vold er utbredt, og rammer både enkeltpersonene som er utsatt for slik vold, deres familier og lokalsamfunn. Seksualisert vold brukes strategisk av parter i konflikt for å undergrave stabilitet og samhold i befolkningen. Derfor er forebygging og bekjempelse av seksualisert vold både en kamp for menneskers rettigheter og for fred og sikkerhet. FN, inkludert FNs fredsbevarende operasjoner, har viktige roller å spille. Mange FN-soldater møter daglig ofre for seksualisert vold. Det ble fremhevet at den nye CRSV-håndboken derfor er et godt og viktig verktøy som gjør soldater, politi og sivile bedre i stand til å forebygge og bekjempe disse grusomhetene.
Håndboken kan lastes ned her: http://tiny.cc/UN-CRSVHandbook
Sikkerhetsrådet
17. Juni er det valg i sikkerhetsrådet. Norge er med i Vestgruppen som har to plasser på valg for perioden 2021-2022. Tre kandidater konkurrerer om de to plassene i Vestgruppen (Canada, Irland og Norge). Valget for perioden 2021-2022 skjer i FNs generalforsamling og alle FNs 193 medlemsland har stemmerett. Valget er hemmelig. Norge har vært medlem av Sikkerhetsrådet fire ganger tidligere: 1949-50, 1963-64, 1979-80 og 2001-02.
Foto: Rekognisering med Air Mobile Protection Team (AMPT) av Timbuktu flyplass. Onar Digernes Aase / Forsvaret
