Forsvarsministrer Frank Bakke Jensen avbildet på besøk ombord minerydderen KNM Rauma før fartøyet dro ut i SNMCMG1 i august 2019 (Standing NATO Mine Countermeasures Group). Her i samtale med Skvadronssjef, Stian Berge. Foto: Emil Wenaas Larsen/Forsvaret
Fra politikk til menneskeverd - Norges internasjonale militære innsats
Kronikk av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til bladet Veteran #1 2021
Kjære veteraner!
Som veteran selv, er jeg glad for å få denne anledningen til å sende en hilsen til dere gjennom medlemsbladet Veteran. Arbeidet for å bedre veteraners kår og fremme økt anerkjennelse av veteranenes innsats er svært viktig for meg som forsvarsminister. Dette har jeg også vist gjennom fremleggingen av Meld. St. 15 (2019-2020) Også vi når det blir krevet - Veteraner i vår tid og oppfølgingen av denne og andre saker.
Frigjørings- og veterandagen 8. mai 2020 skulle ha vært preget av en storstilt markering av 75-års jubileet for frigjøringen av Norge. Ikke minst skulle feiringene hedre dem som gjorde en innsats for friheten under andre verdenskrig og dem som sterkest fikk føle konsekvensene av krigen. Dessverre førte pandemien til at vi måtte gjøre om på mange av de storstilte planene for denne feiringen, men disse veteranenes innsats vil for alltid prege vårt land og vårt folk.
Andre verdenskrig var en krig mot tyranni og slaveri og for demokrati og frihet. Ikke minst var det en krig for menneskeverdet. Fiendens folkemord, tortur satt i system og generell forakt for nettopp menneskets iboende verdi, måtte vike for våre idealer om det motsatte.
Kampen for menneskeverdet er dessverre ikke vunnet en gang for alle. Også i moderne tid må vi stå opp - og hvis nødvendig kjempe - for våre verdier. Verdier som menneskets ukrenkelige verdi, rettstatens prinsipper, samt religions- og ytringsfrihet.
Norske soldater i styrker her hjemme og norske soldater i internasjonale operasjoner kjemper for disse verdiene på vegne av oss andre.
Norge har sendt sine soldater i internasjonale operasjoner nærmest uavlatelig siden andre verdenskrig ble vunnet i 1945. Fra Tysklandbrigaden i 1947 og frem til i dag har norske soldater bidratt i 100 internasjonale operasjoner: Fra Hellas via Kashmir til Korea. I Midtøsten og i Afrika. Vi deltok under frigjøringen av Kuwait. Vi var der da borgerkrigen på Balkan igjen satte Europa i brann. Selvsagt var vi der da NATOS artikkel 5 ble utløst etter angrepet mot USA 11. september 2001, en solidaritetshandling som bl.a. har ført oss til Afghanistan og Irak. Vi bidro under operasjonene i Libya. Vi var med på å frakte kjemiske våpen fra Syria.
I skrivende stund gir norske Hercules-fly i Mali effektiv og trygg transport av personell, forsyninger og medisiner rundt om i landet. Operasjonen skal også bidra til å gi innbyggerne i Mali en tryggere hverdag og bedre vilkårene for demokrati, sikkerhet og økonomisk vekst i landet.
Jeg har her nevnt bare noen av alle de mangfoldige operasjonene norske veteraner har deltatt i, både under FN-flagg og i regi av NATO og andre, men alltid med hjemmel i folkeretten.
Ikke alle disse operasjonene har blitt bifalt av alle. For meg er det en flaggsak at kritiske vurderinger og etterpåklokskap aldri skal stå i veien for å hedre de soldatene som ble sendt ut i internasjonale operasjoner som følge av et politisk vedtak. Spesielt vil jeg fremheve at i operasjon etter operasjon blir de norske soldatene hedret for sin fremferd og for de resultatene de oppnår. «Beret, ikke hjelm», «nærhet, ikke skjerming», kan stå som slagord for hvordan våre veteraner nærmer seg sivilbefolkningen den er satt til å hjelpe, ofte med det mål å stanse en pågående krig eller konflikt. Det samme gjelder krigen mot terror, som er en krig som må utkjempes med mange midler hver dag, også militære når det blir krevet.
Det koster å være veteran. Det koster å delta i eller å være vitne til kamphandlinger. Det koster å utføre massetjeneste i møte med en hatefull og bevæpnet folkemengde uten selv å ty til dødelig våpenmakt. Det koster å drive et feltsykehus i f.eks. Tsjad, der klima og slanger kan være en like stor utfordring som noe annet. Ikke minst koster det å være borte fra familien.
Dagens veteraner er villige til risikere liv og helse for å kjempe for noe som er større enn dem selv og på vegne av oss andre. Det tok tid før det norske samfunnet innså dette. Det tok tid før det ble tatt politiske grep for å sikre nødvendig trening og oppfølging før, under og etter deployering. Det tok tid før anerkjennelsen kom i form av medaljer og innstiftelsen av veterandagen 8. mai for å hedre alle våre veteraner.
I dag har vi fått på plass gode erstatningsordninger for dem som kom tilbake med skader som følge av tjenesten. Vi legger vekt på å skulle ivareta veteranenes familier, og vi forsker stadig på årsaker til og virkninger av psykiske problemer etter utenlandstjeneste.
Vi har gjort mye, men vi kan og skal gjøre mer.
Å ta vare på veteranene våre er en lakmustest på hva slags samfunn vi er, og hva slags samfunn vi vil være. Å ta vare på veteranene våre er en del av den humanisme, og derigjennom de menneskelige verdiene, vårt demokrati er tuftet på. Å ta vare på veteranene våre er vår oppgave som politikere, og som samfunnsborgere.
Jeg ønsker avslutningsvis å rette en takk til alle dere som er veteraner, og til alle dere som jobber for veteranenes sak.
