Avkommersialiseringsutvalget
NVIO vil ha et best mulig tilbud innen psykiatri og rusbehandling, uavhengig av om det er fra offentlige, de ideelle eller de kommersielle aktørene.
Dagsrevyen torsdag 30. august dekket lanseringen av NOU 2024:17 – Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester, også kalt Avkommersialiseringsutvalget. (Du finner hele rapporten her)
Dette ble presentert som et utvalg som har jobbet med mandat gitt av Sosialistisk Venstreparti, og det ble fremhevet at anbefalinger om å kutte kommersielle aktører i tilbud av velferdstjenester var problematisk etter at helseministeren hadde åpnet for fortsatt bruk av private aktører før sommeren.
Utvalget har vurdert tre referransemodeller for en del tjenesteområder i dagens samfunn. Disse går på hvem som skal være tjenesteleverandør innen de områdene som er beskrevet, og modellene er:
– offentlig egenregi,
– offentlige og ideelle leverandører,
– offentlige, ideelle og kommersielle leverandører.
Etter å ha lest forslagene burde nok nyhetsoverskriften på Dagsrevyen modereres noe. Utvalget har utredet hvordan tjenestene kan leveres, og av hvem, ikke at de kommersielle aktørene skal kuttes ut.
Hvorfor tar NVIO opp dette? Forbundet har vært kritisk til nåværende Regjerings korstog mot det private, eller de kommersielle. Det er ikke det at forbundet er uenig i målsettingen om at den norske stat skal kunne ta vare på alle sine innbyggere på best mulig måte, men så lenge vi ser at helsekøene vokser og tilbud blir nedlagt sier vi at det må være et samspill mellom det offentlige, de ideelle og de kommersielle aktørene. I tillegg har NVIO konsentrert seg om at tilbudet innen psykiatri og rus skal være best mulig.
Norge har en avgått helse- og omsorgsminister som hadde en dogmatisk tilnærming til private aktører. Det var så godt som umulig å diskutere at de tilbudene som gis innen psykiatri og rusbehandling skal være kvalitativt gode, med tilstrekkelig kapasitet og geografisk nærhet slik at man når folk så nært som mulig i forhold til det som er mulig.
Nå har vi fått en helse- og omsorgsminister som har gitt signaler som kan tolkes mer positivt, men det er verdt å følge med hva som skjer da private aktører ikke er fyndord for de sosialistiske og venstreorienterte partiene i Norge. Samme minister ser nå kanskje litt av resultatet av tre års kamp mot det private. Bolkesjø behandlingssenter måtte permittere de ansatte for noen uker siden, og NVIO er ikke kjent med at disse plassene er erstattet med offentlige plasser. At andre behandlingssteder har redusert antall døgnplasser vet vi jo, det er bare det at når det i samme åndedrag ble sagt at man egentlig har økt antall plasser – men glemte å si at det er dagplasser, så skaper det utfordringer.
Ventelistene øker i lengde og tiden man står i kø blir lenger. Det er velferdsprofittørene som klandres. Vel, kanskje man skal se på kontraktsforholdet som er inngått med de såkalte profitørene.
Problemet med et slikt utvalg er at det skaper usikkerhet for kommersielle aktører. Utvalget har pekt på at en eventuell overgang fra private til offentlige aktører må planlegges nøye, samtidig med at det erkjennes at de private aktørene kan «pakke sammen» og redde eierinteressene før en slik plan iverksettes.
For private aktører er det ikke slik at selve beslutningen i seg selv er viktig. Det faktum at avkommersialisering diskuteres kan gi signaler som medfører at private aktører ikke tar sjansen på å fortsette. NVIO mener at regjeringen (helseministeren) må komme på banen og gi et tydelig signal på om han fortsatt åpner for kommersielle tjenester i velferdstjenestene.
