KFOR, NATO og etnisk hat

KFOR, NATO og etnisk hat

Publisert av Siri Jørgensen den 06.09.20.

Norges deltakelse i KFOR ble avsluttet mandag denne uken, etter 21 år med norsk militær tilstedeværelse i Kosovo. Rune Wenneberg, Hærens sersjantmajor dro nedover i førstekontingenten som nestkommanderende i Geværkompani B under nåværende brigader Håkon Warøs ledelse. Dette er hans tilbakeblikk og tanker rundt KFOR, NATO og etnisk hat. 



–Vårt kompani dro i månedskiftet september/oktober ´99 og hadde ansvaret for å etablere og vedlikeholde den grunnleggende sikkerheten i en strategisk og historisk viktig by som heter Kosovo Polje. Polje var by som var i kaos og var en etisk og konfliktfull smeltedigel med nærmere 40 000 sigøynere, albanere og serbere. Til å etablere lov og orden i denne heksegryta hadde vi ca 150 motiverte og godt trente infanterister. 

 

Stolt av Telemarksbataljon 

Høsten var kald når vi kom ned men den etiske konflikten var i ferd med å utvikle seg til en av de mest krevende «hotspots» i Kosovo. Den serbiske dominansen over den albanske befolkningen var over og hevn sto på agendaen overfor den serbiske minioriteten i området. De første månedene var svært hektiske og krevende men vi klarte etter noen måneder å kontrollere situasjonen og beskytte den serbiske befolkingen samtidig som vi samarbeidet tett med andre aktører i området for å få etablert et «normalt» samfunn igjen.

Hele Telemark Bataljon var forberedt på at det kunne komme regulære serbiske styrker tilbake i området og vi var utrustet og trent for å gå i kamp med disse. Heldigvis kom det ikke til det. De dramatiske hendelsene var i stor grad knyttet til skytinger, granatkasting, opptøyer, arrestasjoner og drap på sivile. Dette var noe soldatene håndterte utmerket og etterhvert som vi fikk kontroll på situasjonen roet det seg betydelig ned. Godt hjulpet av en kald og krevende vinter.
Vi opplevde åpning av massegraver, påsatte husbranner, etisk trakassering- og vold, kidnappinger, ran, innbrudd, mord og stygge trafikkulykker. Det er ikke disse hendelse jeg minnes i dag, det er at vi gjorde en forskjell for folk i ytterste krise, at vi var slitne men stolte og et brorskap og tillit til hverandre som lever i beste velgående i dag. 

Telemark Bataljon har alltid hatt et godt samhold og KFOR1 var intet unntak. Vi jobbet tett med både allierte soldater, internasjonalt politi, lokalbefolkningen og hjelpeorganisasjoner. Som vanlig i en krise og en førstekontingent, samarbeidet alle stort sett meget godt om å gjøre en forskjell og redde menneskeliv. Enkelte parter var krevende å jobbe med, men den norske kulturen er godt egnet til å samarbeide med og skape gode resultater. 


Som på alle mine deployeringer er det et brorskap som vokser frem blant oss soldater i krevende situasjoner, jeg sitter igjen med av positive minner. I tillegg var denne en av de kontingentene jeg har vært i, der jeg aldri var i tvil om at vi hadde gjort en forskjell. Det lever mennesker i dag på grunn av oss og de lever i et samfunn som sakte har beveget seg mot en trygg normaltilstand. Det hadde ikke skjedd uten soldatene i KFOR. 


Glad når et oppdrag kan avsluttes

Der nede var det et etnisk hat som ikke hadde noen grenser overfor barn og eldre. Som far er det spesielt krevende og som medmenneske blir du trist av å se hvor grusomme vi kan være mot hverandre. Den som er motstander av internasjonal militærmakt kan umulig ha vært i en slik situasjon, da godt trente, disiplinerte og verdibaserte soldater ofte er det eneste som kan stanse organiserte overgrep. 

 

Jeg var allerede yrkesmilitær under KFOR, og denne opplevelse med på å forankre at jeg hadde valgt en krevende men riktig karriere for resten av livet.  Samtidig er det ingenting som gleder meg mer enn at et oppdrag kan avsluttes fordi det ikke trengs lenger. Jeg skulle ønske KFOR var irrelevant tidligere men etniske konflikter lar seg ikke løse over natten eller ved å kaste penger etter problemet. Det er ved kun å ta tiden til hjelp, overføre gode verdier og la de stridende se at det er bedre alternativer enn hat og vold. Det tar tid og jeg er stolt over å tilhøre et verdenssamfunn som aksepterer dette. 


NATO

–Jeg har aldri vært i tvil om at KFOR måtte være et NATO oppdrag. Det var avgjørende at en koalisjon med godt trente og utrustede allierte som hadde et robust mandat gikk rett inn i løvens hule og tok kontroll. Personlig er jeg heller ikke i tvil om at NATO er relevant og Europas viktigste sikkerhetsgarantist. Enkelte oppdrag kan bare NATO ta og det gjelder også utenfor NATOs primærområde. Vår sikkerhet skapes ikke bare innfor våre grenser. Vi har et ansvar å også eksportere sikkerhet til de som trenger det og dermed hindre at problemet kommer hjem til oss. Den oppgaven har alle veteraner bidratt til over hele verden siden andre verdenkrig.  Heldigvis står sunn norsk ungdom klar til å overta stafettpinnen og jeg vet med sikkerhet at vi kommer til å være like stolte av våre fremtidige veteraner som vi er av dagens. Også de kommer gjøre en forskjell på våre vegne i fremtiden. 


Jeg vil hilse så mye til alle mine «brothers and sisters in Arms». 

Møtte mange av dere for første gang på 20 år på KFOR-gjensynstreff og det var som vi hadde forlatt hverandre i går. Enormt stolt av dere alle!


Ønsker også å sende en stor og takknemlig hilsen til det aldrende bursdagsbarnet NVIO. Takk! Dere gjør en forskjell. 


 


Lese mer om KFOR?


Håkon Warø som Wenneberg nevner i intervjuet over,  kan du høre mer om i episode 19 av Veteranpodden. Trykk her.

 


Folk og forsvar har lagd en oppsummering om KFOR, her.


Forsvarets Forum intervjuet Thorstein Skiaker, som var sjef for Kosovo Force (KFOR) fra april til oktober 2001, og hans historie kan du lese her.

 


På YouTube kan du også se filmsnutter på Forsvarets kanaler: Bla.a om Kjell-Olav, hvor han forteller om sin opplevelse da det brøt ut opptøyer i Kosovo i 2004. Sjekk her.

 

Eller se filmsnutt om høsten 1999, når Telemark bataljon reiste til Kosovo for å slutte seg til KFOR. Se her.

 


Bataljonen bestod av 1000 soldater, og er den største styrken Norge har sendt til utlandet siden Tysklandsbrigaden. KFOR bestod av ca 50.000 soldater fra 28 land, sjekk filmsnutt her.

 


På nettsiden «I tjeneste for Norge» finner du også historier fra KFOR, sjekk her.