Kampen var ikke forgjeves

Publisert av Hege Kofstad den 03.02.25.

Krigsseiler Oscar Anton Taumer Anderson kastet anker for godt 21. desember 2024. Han var en av Norges siste gjenlevende krigsseilere og NVIOs siste krigsseilermedlem. 

Oscar var oppvokst på Tjøme, og var helt fra barndommen nært knyttet til havet. I ungdommen fikk han seg jobb som hvalfanger, helt frem til han endte opp som krigsseiler under krigen. Etter krigen bosatte han seg i Storbritannia, hvor han levde store deler av livet. 

Krigsseilerne fikk så altfor sent den anerkjennelsen de fortjente, men kampen for ivaretakelse og anerkjennelse var ikke forgjeves. Veteranene som er kommet etter dem har nytt godt av systemet som kom på plass i kjølvannet av de som den gang ble glemt. Vi er evig takknemlige for Oscar og alle de andre som gikk opp veien for oss, og sammen med oss. Men veien mot ivaretakelse og anerkjennelse har ikke vært rettlinjet. Veteraner fra UNEF og Libanon måtte kjempe for å bli anerkjent som veteraner på lik linje med krigsveteranene og krigsseilerne. I dag ser vi det samme med veteranene fra internasjonal innsats, som av mange fortsatt ikke blir anerkjent som veteraner på lik linje med veteranene fra internasjonale operasjoner. De har i dag ikke har de samme rettighetene som veteraner fra internasjonale operasjoner har kjempet for å få på plass. 

For Oscar var heller ikke veien rett. 102 år gammel ble han i 2023 kjent som krigsseileren som sto i fare for å havne i campingvogn, da han ikke hadde midler til å betale for sykehjemsplassen i Storbritannia, hvor han bodde. Et historisk og enstemmig stortingsvedtak om å sikre våre få gjenlevende krigsseilere i utlandet en verdig alderdom kom endelig på plass 9. april 2024. 

103 år gammel og med enda en vunnet kamp gikk Oscar ut av livet. Med anerkjennelse og respekt. Tusen takk for innsatsen, veteran.

 

Bilde fra facebooksiden Krigsseiler (Oscar Anderson).