Ukene 01-06
Det er et stykke ut i det nye året, men jeg våger meg på å ønske alle et riktig godt nytt år.
Det har vært noen hektiske uker på dert nye året, og egentlig er det bedre enn det motsatte. La oss bare håper at vi gjør de riktige tingene, og ikke bare gjør ting riktig.
På starten av nyåret hadde jeg innledningsvis en samtale med kameratstøtte ansvarlig, før vi tok det videre med de som har gjennomført mentorutdanningen, på om vi skulle fortsette å ha en universitetsakkreditering på dette. Vi har blitt enig at erfaring viser at personellet ikke er så opptatt av dette, men innholdet og gjennomføringen av kurset får meget god tilbakemelding. Vi kommer til å fortsette med kurset, innholdet og gjennomføringen blir stort sett den samme. Her er det bare å melde seg på!
Aarhus kommune sender fem fra administrasjonen til Norge for å se på veteranarbeidet. NVIO er i prosess med å lage et godt program for besøket, og det er artig at en kommune i Danmark tar kontakt med NVIO får å få på plass dette. Det kan tenkes at vårt arbeid blir lagt merke til utenfor landets grenser.
Å forstå rettsprosesser og hva som egentlig er avgjørelsene i saker kan ofte være vanskelig. Derfor hadde NVIO et møte med Pan Farmakis for å se på prosessen i erstatningssaker etter forsvarslovens
§ 55 – skader etter tjeneste i internasjonale operasjoner. De er noen saker i rettsvesenet nå hvor Forsvarsdepartementet unnlater å anke en avgjørelse fra tingretten, som gjør at dommen er rettskraftig. Dommen er at vedtaket i klagenemda er ugyldig. Det vil ikke si at veteranen er tilkjent erstatning. Saken går så tilbake til nemda som synes ikke å være enig med retten, og avgir ny kjennelse på at veteranen ikke skal få tilkjent erstatning. For meg synes ikke dette å være basert på rettsprinsipper og jeg synes det er underlig at et forvaltningsorgan skal stille seg over retten. Dette skal vi sette mer på agendaen utover.
I det nordiske samarbeidet hadde Board of Nordic Veteran’s Federation møte i Helsingfors 16.-17. januar. Vi skal sette kameratstøtte mer på agendaen for de kommende møtene, og neste møte blir i Stockholm 29. mai.
20. januar var det først årlig møte mellom Kompetansemiljø for veteransaker og de tre store veteranorganisasjonene. Et nyttig møte hvor vi oppsummerer året som har gått og ser litt på hva vi skal jobbe videre med. Et område som ble trukket fram er KMVs samarbeid med Kompetansemiljø for gjeldsrådgivning innen NAV. Dette er et område hvor flere veteraner har blitt rutet inn i for å få mer struktur på den økonomiske hverdagen.
Rett i etterkant møtte jeg med Forsvarsombudet som har satt etablering av en veteranlov på agendaen. Dette er noe jeg støtter, og jeg ser fram til seminaret ombudet har satt på agendaen i april.
Så var det duket for Nasjonal veterankonferanse 21.-22. januar i Oslo. Det var en kjempegod konferanse og jeg vil spesielt trekke fram dag en, i tillegg til at det var mange beslutningstakere fra kommunene som var til stede. Disse fikk nok satt ord på en del av de utfordringene de har med å forstå «denne veteransituasjonen», i tillegg til at vi alle fikk utvidet nettverket vårt litt.
Dagen etter hadde jeg møte med arbeidstakerorganisasjonene, NROF og SIOPS. Vi har felles interesse når det gjelder veteranene, og spesielt når det gjelder rettigheter. En veteranlov var selvfølgelig på agendaen og blir noe vi alle jobber videre med.
På slutten av januar hadde jeg møte med sjef Luftforsvaret for å høre hva de synes om tiltaksplanen og hva vi kan gjøre i fellesskap for å jobbe best mulig for veteraner fra Luftforsvaret. Det var et meget godt møte og vi har satt ned noen punkter vi skal jobbe videre, spesielt innen kompetanse på ivaretakelse.
Torsdag 30. januar var jeg på møte med NORAD. Møtet kom i stand etter at NVIO og SIOPS klagde på tilgangen til politisk ledelse i FD og en mer konkret diskusjon rundt støtten til Ukraina på veteranfeltet. En konstruktiv dialog og min konklusjon er at FD ikke er fortrolig med et offentlig-frivillig samarbeid, på lik linje med Utenriksdepartementet. Når vi da fikk ny forsvarsminister noen dager senere må vi på mange måter starte på nytt for å få statsråden på banen i et forsøk på å få noen klare svar på dette spørsmålet.
Forbundsstyremøtet 31. januar hadde fokus på å få på plass de formelle sakene som skal opp på landsmøtet. Styret ligger godt an og ser fram til et landsmøte, med en tilhørende ledersamling med gode diskusjoner rundt saker for fremtiden.
I forrige uke startet jeg med å besøke 100 combat medics fra Ukraina som var på et rekreasjonsopphold i Gøteborgsområdet. Å sitte og prate med soldater som har vært i strid omtrent sammenhengende i tre år gir sterke inntrykk. De har mistet forståelsen for normalitet og hva et dagligdags liv er. Etter å ha vært i Sverige noen dager sier mange; «We need to see what we are fighting for». Opplegges som gjennomføres av frivillige er noe jeg mener vi bør gjøre i Norge. Det mangler politisk støtte, selvfølgelig økonomi – og så håper jeg at vi som veteraner kan stille opp og gjøre dette minneverdig for de ukrainske soldatene.
Torsdag 6. februar fikk Ragnvald Falch sin etterlengtede Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, 63 år etter sin tjeneste i ONUC i Kongo. Det var en stolt mottaker, og det viser at det arbeidet som gjøres på medaljesiden er viktig – dessverre er systemet for mye på etterskudd og det haster å få lukket gapet.
Dagen etterpå var jeg på mellomlanding med en HV-gjeng som hadde trent ukrainere i Norge. Disse får av en eller annen merkelig grunn – jeg vet hvorfor - ikke Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste. La oss håpe at det ikke går 63 år før de får sin medalje. Uansett, jeg fikk en fin samtale med deler av lederskapet i HV og dro med meg noen av ideene jeg diskuterte med sjef Luftforsvaret.
Jeg håper vi slipper å leve etter ordtaket; Han tok mangelen på ros som et uttrykk for stum beundring.
Hilsen
Bjørn Robert
