Studietur med Folk og Forsvar til Haag

Folk og Forsvar 
Folk og Forsvar er en partipolitisk nøytral paraplyorganisasjon, som driver med informasjonsarbeid om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Organisasjonen er en paraplyorganisasjon for landsomfattende organisasjoner. Per i dag har Folk og Forsvar 59 medlemsorganisasjoner, deriblant NVIO. Du kan lese mer på hjemmesidene til Folk og Forsvar her.

Programmet for studieturen inkluderte bl.a. besøk og orienteringer på Den norske ambassaden, International Criminal Court (ICC), International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia (ICTY) og tidligere fredsprisvinner Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW). Fokuset for studieturen var dermed å lære mer om folkerett, internasjonalt samarbeid og Nederland.

Denne studieturen var noe jeg som pensjonert offiser med 40 år i Forsvaret (inkludert 11 års tjeneste for Norge i utlandet) kunne tenke meg å delta på. Min erfaring er fra den militære siden av operasjoner. Det folkerettslige aspektet ble håndtert av de juridiske eksperter og formidlet til oss operative gjennom pålegg og begrensninger til vår planlegging. Jeg anså derfor at det ville være svært interessant å se institusjonene og møte representanter derfra for å få bedre innsikt i deres utfordringer med å ettergå hendelser som følge av krigshandlinger og eventuelle brudd på. Jeg ble derfor takknemlig for å ha blitt prioritert fra lokallagets side og dernest å ha blitt valgt ut som NVIOs representant på denne turen. Her følger mitt reisebrev.

Mandag 07/11
Studieturen startet mandag ettermiddag kl. 15 hvor de ansvarlige fra Folk og Forsvar sto ved gaten på Gardemoen lufthavn før boarding og delte ut programmet for det som skulle skje. Vi benyttet også anledningen til å hilse på de øvrige deltagerne. 
Etter ankomst Amsterdam ble vi fordelt i to minibusser og skysset til hotell Best Western Plus Plaza, Den Haag City Center hvor vi etter innsjekk ble innkvartert i enkeltrom. Folk og Forsvars generalsekretær Monica inviterte til middag, og informasjonsrådgiver, sjefsturist og reiseleder Maiken hadde funnet frem til en nydelig libanesisk restaurant hvor vi ble traktert med nydelig mat i godt selskap. 

Tirsdag 08/11
Dagen etter møttes vi utenfor hotellet for utdeling av 3-dagers kollektivpass. Der det var mulig reiste vi med kollektivtransport mellom besøkene. Billig, enkelt og tidsbesparende.

10:00 - Den norske ambassaden
Ambassadøren ga en orientering om ambassadens virksomhet og den politiske utviklingen i Nederland, samt ansvarsområdene til ambassaden. 
Det vil føre for langt å gå i detaljer fra denne orienteringen, men det var hevet over enhver tvil at Nederland følger svært nøye med på energisituasjonen i Europa og at dette er en utfordring for landet da gass er en viktig energikilde. De har vært svært avhengige av gass fra Russland, et importvolum som nå går drastisk nedover. Importen fra Norge vil måtte øke, og til en høyere pris enn tidligere. Den egenproduserte gassen er ikke tilstrekkelig, og er i tillegg under press fra miljøorganisasjoner grunnet utvinningsmetoden. Av andre problemområder kan nevnes at bøndene er lite fornøyde med kravet om å redusere nitrogenbruken i kunstgjødsel, noe som kan bety mindre matproduksjon i det til nå høyeffektive jordbruket. Nederland er et av verdens mest tettbefolkede land. Dette koblet opp mot en høy tilstrømning av ulike migranter og asylsøkere har skapt visse gnisninger mht bosted, integrering og arbeidsmarkedet forøvrig. 
Forsvarsattacheen ga en orientering om det viktige forsvarssamarbeidet Norge har med Nederland, både på materiellsiden og det operative NATO samarbeidet med marine-, luft- og hærstyrker. Nederland har et stort fokus på Russlands pågående angrepskrig i Ukraina og trekker sine konklusjoner. Nederland har derfor økt sitt forsvarsbudsjett med € 5mrd. Noe av dette har gått til donasjon av materiell og ammunisjon til Ukraina. På grunnlag av krigen satses det mye på å bedre Nederlands beredskap og forsvarsevne ved å se på hva som kan omsettes/anskaffes raskt, bl.a ved å inngå strategiske avtaler med flere nasjoner i tillegg til det pågående NATO samarbeidet. Med Norge har de inngått en «Declaration of Intent» innen områder som forskning og utvikling med FFI, Hæren, Marinen etc. Andre samarbeidsområder er innen materiell- og kunseptutvikling, radarteknoligi, minerydding etc. Andre viktige områder hvor Nederland er gode og som det er nyttig for Norge delta er i utviklingen av Cyber Defence, høyteknologi/kunstig intelligens integrert i våpensystemer samt mobilitet.

EUROPOL
Til slutt fikk vi en brief av lederen for den norske EUROPOL-desken om EU organisasjonen EUROPOL og dets felleseuropeiske politisamarbeid på tvers av de nasjonale grensene og jurisdiksjoner i EU. Siden selvråderetten er et bærende element i hvert enkelt selvstendige land vil jurisdiksjonen til politi, påtalemakt og domstolene stoppe ved den nasjonale grensen. Dette er også gjeldende for landene i EU. 
Med åpne grenser i Europa – iht. Schengen avtalen var det derfor helt nødvendig å lage et system for å gjøre politisamarbeidet i EU smidigere, raskere og mer praktisk rettet enn å måtte sende forespørsler og begjæringer gjennom de etablerte - men kronglete - diplomatiske kanalene nasjonene mellom. 
Norge er ikke medlem av EUROPOL, men er et tilknyttet og verdsatt 3.parts land. Norge kan dermed under visse begrensninger trekke veksler på samarbeidet og oppnå direkte kontakt med tjenestemenn fra aktuelle land som kan bidra til det politimessige arbeidet for å få ettersøkte personer utenfor Norges grenser pågrepet, påtalt og/eller utlevert, og etter hvert dømt om bevisene holder i retten. 
Et håndgripelig bevis på EUROPOLs arbeid på tvers av landegrensene er den nylige avsløringen av et narkotikakartell med forgreninger til flere europeiske land. Saken innbefattet beslag av større mengder narkotika og arrestasjoner av smuglere og bakmenn. Det er tydelig at det praktiske EUROPOL samarbeidet virker og er helt nødvendig for å hindre at grenseoverstigende kriminalitet skal utvikle seg uhindret. 

14:30 - European Union Agency for Criminal Justice Cooperation (EUROJUST)
Den norske sambandspolitiadvokaten ved det Norske liaisonelementet til EUROJUST ga en fyldig redegjørelse for hva dette organet står for og det arbeidet det gjør.
Hensikten med EUROJUST er å utøve et hinder og kompenserende tiltak mot enkeltpersoner og grupperinger som utnytter EUs prinsipp om «Freedom of Movement» til å utføre grenseoverstigende kriminell aktivitet.
EUROJUST er EUs påtaleorgan. Det vil si at det politi- og etterretningsmessige arbeidet i EUROPOL videreføres i EUROJUST med etterforskningsskritt og bevisinnhentning med formålet å utferdige en siktelse/påtale.
EUROJUST har ikke en selvstendig jurisdiksjon i medlemslandene. Saken oversendes derfor normalt til en kompetent nasjonal myndighet for videre forføyning og påtale. Men EUROJUST kan og vil bistå nasjonale myndigheter ved behov.
Norge er ikke medlem av EU og derved ikke et fullverdig medlem i EUROJUST. Men vi er et ansett 3.parts land som får delta i de fleste møter, men uten tale eller stemmerett. Ved viktige diskusjoner og når kollegiet (26 medl - unntatt DK) skal ta beslutninger må Norge forlate salen. Det er forventet at når antall 3.parts land øker i nær fremtid vil vår innflytelse nok bli utvannet.
EU er i ferd med å opprette et dømmende organ. Dette er ikke enda fullt operativt, noe på grunn av at dette rører ved spørsmålet om nasjonal jurisdiksjon kontra graden av akseptabel overnasjonalitet. Norge stiller seg avventende og er foreløpig ikke medlem i dette organet.
Av de saker som for tiden har stor oppmerksomhet og som EUROJUST etterforsker på bred front er påstandene om krigsforbrytelsene som er begått i Ukraina. Her er det fremført bevis for drap på sivile, ødeleggelse av sivil infrastruktur, terrorbombing etc. Denne etterforskningen er det Ukraina som har anmodet og invitert EUROJUST om å gjennomføre. Det at hverken Ukraina eller Russland er tilsluttet eller tidligere har anerkjent avtaleverket som EUROJUST arbeider etter er en utfordring for organet og som de søker å finne en god løsning på. 

Onsdag 09/11
09:45 International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia /- Rwanda (ICTY / ICTR)
Nåværende organisasjon: International Residual Mechanism for Criminal Tribunals (IRMCT)

Vi ble ønsket velkommen av presseansvarlig Helena Eggleston og presentasjon av tribunalets arbeid ved juridisk ansvarlig Christopher Lentz. 
Systemet med å opprette et internasjonalt tribunal for å tiltale og straffeforfølge personer som har stått for krigsforbrytelser har sin forankring fra FN. Et tribunal er en internasjonal domstol med et mandat gitt av FN, og er begrenset til en spesifikk konflikt eller konfliktområde og for en spesifikk tidsperiode. Derfor har det pr d.d vært kun to tribunaler i arbeid, og er gjeldende for tidligere Jugoslavia og Rwanda. Begge tribunaler er nå i sin avsluttende fase og den gjenstående organiseringen kalles International Residual Mechanism for Criminal Tribunals (IRMCT). 
Hensikten med slike tribunaler var å påtale begåtte krigsforbrytelser mot menneskeheten og/eller befolkningsgrupper som ikke ville bli rettsforfulgt av nasjonale juridiske systemer. Internasjonale tribunaler med FN mandat kan derfor opprettes og tre inn for å sikre at de ansvarlige for disse ofte uhyrlige handlingene ikke skulle unnslippe rettslige konsekvenser av deres forbrytelser. 
Slike tribunaler vil dermed i sin form og mekanisme representere en overnasjonal myndighet som i seg selv er vanskelig mht et lands selvstendighet og selvstyre. Et generelt tribunal eller en permanent internasjonal domstol vil kun virke tilfredsstillende med et internasjonalt avtaleverk og et solid FN-mandat i bunn. Det har imidlertid vist seg å være svært vanskelig å få en generell aksept for et system for rettsbehandling av slike vanskelige saker i regi av FN. En annen utfordring er at det ofte vil være svært vanskelig å føre troverdige bevis i retten for de påståtte overgrepene grunnet manglende nasjonal vilje til oppklaring og derav marginal etterforskning, korrupsjon, bevisforspillelse og trusler mot og påvirkning av vitner.
Det var planlagt et besøk til rettsalens offentlige galleri der Félicien Kabuga-rettssaken pågår (ICTR). Dette besøket ble dessverre amputert da vitneavhøringen ble ført for lukkede dører. Gjennom vinduene i galleriet fikk kun se selve retten og den tiltalte der de satt. Men vi kunne hverken høre eller se vitnet eller de spørsmål som retten måtte ha til dette vitnet.
Men selv om vi på besøksgalleriet ikke fikk full innsikt i rettssaken viste denne saken at det gjøres genuine forsøk på å påtale krigsforbrytelser selv om de skal ha blitt begått for mange år siden. De tiltalte gis med dette en reell og rettferdig rettssak med mulighet gjennom sine forsvarere til å forklare og imøtegå påstandene i tiltalen. Dessverre blir dette en omfattende prosess som det kun er mulig å gjennomføre mot et fåtall overgripere og krigsforbrytere. Det er alt for mange saker som det ikke er nok ressurser til å etterforske, utferdige tiltale og til slutt få krigsforbrytere dømt.

13:30 International Criminal Court (ICC)
Da vi ankom den internasjonale kriminaldomstolen, fikk vi en presentasjon om domstolen og dens nåværende utvikling.
Denne domstolen er basert på arbeidet med FNs internasjonale kriminaltribunaler som beskrevet over, men er etter hva jeg fikk med meg begrenset i omfang og myndighet til i hovedsak å gjelde innenfor EU og de land som eventuelt har akseptert det avtalemessige grunnlaget for domstolen. Det er et møysommelig arbeid på gang for å få et mer generelt FN mandat som er juridisk bindende for alle FNs medlemsland uten at dette har ført helt frem. I dette spørsmålet er det nok en gang snakk om skepsis mot en overnasjonal myndighetsutøvelse sett opp mot nasjonal selvstendighet og jurisdiksjon.
Et av de store spørsmål som er høyt opp på agendaen for denne domstolen og deres arbeid er alle rapportene om påståtte krigsforbrytelser som følge av Russlands invasjon av Ukraina 24.feb 2022. 
Hverken Ukraina eller Russland er formelt bundet av avtaleverket som så langt ligger til grunn for domstolen ICC. Russland anerkjenner ikke domstolens myndighet i det hele tatt. Men Ukraina er på vei inn i EU, og har i hovedsak akseptert avtaleverket. Ukraina har dessuten i en egen anmodning invitert domstolen om å etterforske de hendelsene utøvd av Russiske styrker vi alle har sett i media og som er blitt karakterisert som krigsforbrytelser;  uprovosert angrepskrig mot et selvstendig land, målrettede angrep på sivil infrastruktur, drap på sivile, tvangsdeportasjon av barn og sivile osv. Om noen av de ansvarlige på Russisk side noen gang vil bli tiltalt og dømt for sine handlinger er et spørsmål som kun seierherren i denne unødvendige og grusomme krigen vil kunne svare på en gang i fremtiden når krigsstøvet har lagt seg.
Det planlagte besøket til en av rettsalene for å overvære en pågående høring kunne ikke gjennomføres som forutsatt da denne gikk for lukkede dører for å beskytte vitnenes identitet. Men det var full aktivitet i de forskjellige rettssalene, så det er tydelig at den internasjonale kriminalretten har mer enn nok å beskjeftige seg med.
 
Torsdag 10/11
09:45 Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW)
Besøket ved OPCW besto av en presentasjon med Q&A, en omvisning som inkluderte besøk til Nobels fredspris, Delegates Lounge og the Executive Council Chamber samt en introduksjon til utstyr brukt på en inspeksjon.
Dette besøket var meget interessant sett i lys av krigen i Ukraina og de stadige hentydningene til og trusselen om mulig bruk av kjemiske stridsmidler i denne konflikten. 
Orienteringen viste til de mest kjente tilfellene av bruk av kjemiske stridsmidler i krig. Verdens oppmerksomhet mot dette ble virkelig vekket ifm. bruken av klor- og sennepsgass fra begge sider under 1. verdenskrig. Siden da har det blitt utviklet mange typer stridsgass med mye kraftigere giftighet og virkning. Et eksempel på en slik gift kan nevnes den russiske nervegiften novitsjok som ble brukt i et attentat mot avhopperen og etterretningsoffiser Sergej Skripal i England sommeren 2018.
Bruken av kjemiske stridsmidler er i strid med Genevekonvensjonen og krigens rett fordi disse midlene vil kunne påføre både stridende og sivile enorme lidelser og tap av liv, og fordi restene etter gassene kan bli liggende igjen og gjøre området ubeboelig i lang tid etterpå. 
Genevekonvensjonen forbød bruk, men ikke utvikling av kjemiske våpen. Det var derfor nødvendig å se nærmere på dette dilemmaet. Den globale motstanden mot kjemiske stridsmidler førte derfor frem til en internasjonal avtale Chemical Weapons Convention (CWC) som forbød kjemiske våpen i 1997. Hensikten med denne konvensjonen er å eliminere en hel kategori av masseødeleggelsesvåpen. Konvensjonens fulle tittel er: Convention on the Prohibition of the Development, Production, Stockpiling and Use of Chemical Weapons and on their Destruction. 
CWC er undertegnet av 198 land, og 98% av verdens befolkning skal dermed være beskyttet mot å bli utsatt for kjemiske våpen. Siden 1997 har 99% av alle deklarerte beholdninger av kjemiske våpen blitt verifisert destruert. Det er kun 4 land som ikke har tiltrådt konvensjonen; Israel har signert, men ikke ratifisert avtalen. Egypt, Sør-Sudan og Nord Korea har ikke signert. 
Utfordringene som OPWC står overfor er mange og komplekse. To eller flere stoffer som hver for seg er helt legitime kan relativt enkelt settes kombineres til våpen. Som eksempel kan nevnes klor og ammoniakk som begge er svært mye brukt i industrien til fremstilling av helt normale og nødvendige produkter. Men settes disse sammen kan man bl.a fremstille Cyclon B (blåsyre) som ble brukt av nazistene i 2.verdenskrig. Det er derfor nødvendig å identifisere forskjellige kjemiske stoffer som har flere bruksområder, og at stater deretter deklarerer beholdning og bruken av slike potensielt farlige kjemikalier.
OPWC har et særlig ansvar for å etterforske mulig bruk av kjemiske stridsmidler. I tillegg vil de kunne yte assistanse og beskyttelse ved sivile ulykker og hendelser. Deres arbeidsmetode er å sende inspektører/etterforskere for med egne øyne se hva som er skjedd, teste for og vurdere om det er brukt et kjemisk stridsmiddel evt om det er en kjemisk ulykke, fastslå hvilke stoffer det er snakk om og hvem som er/kan være ansvarlig.
OPCW støtter seg til den internasjonale konvensjonen i sitt arbeid. Men det er et nasjonalt ansvar å etterleve konvensjonen. I Norge ligger dette fagansvaret i Direktorat for Sivil Beredskap. Dersom et land bryter konvensjonen, vil dette være en sak for FN og eventuelle sanksjoner gjennom vedtak i Sikkerhetsrådet.
Et eksempel på OPCW sitt arbeid var den FN operasjonen som bl.a. Norge deltok i da Syrias beholdning av kjemiske våpen ble fraktet ut av Syria og destruert i 2013-14.

11:30 Fredspalasset
Besøket begrenset seg dessverre til kun å få se en moderne utstilling og film i besøkssenteret utenfor som ga en introduksjon til etableringen av palasset og rettsinstitusjonene som ligger her. Selve palasset stengt for besøkende grunnet pågående hektisk aktivitet i domstolen. 
Avslutning
Siste post på programmet var hjemreise torsdag ettermiddag og påfølgende avskjed med reisefølget etter en fantastisk hyggelig og lærerik studietur. Folk og Forsvar hadde lagt opp til et rikt sosialt program etter at det faglige påfyllet på dagtid var unnagjort . Reisefølgets erfarings- og yrkesbakgrunn dekket et meget spredt spekter, noe som gjorde det sosiale samværet engasjerende og lærerikt i tillegg til svært hyggelig.

Studieturen som Folk og Forsvar hadde lagt opp var fylt med meget interessante besøk til og orienteringer om de internasjonale institusjonene innenfor politi- og justissektoren som er lokalisert i Den Haag, Nederland. Det er helt klart at det samarbeidet og de koordineringsrutinene som er bygget opp og som er under stadig utvikling gjennom disse institusjonene er helt nødvendig for at Europa og verden forøvrig skal bli et tryggere og mer lovlydig sted for menneskeheten. Det står også klart for meg at utfordringene står i kø, og at det er naivt å tro at arbeidet med å etterforske, påtale og dømme de ansvarlige for grenseoverskridende kriminalitet, for krigsforbrytelser eller brudd på gjeldende internasjonale konvensjoner noen gang vil bli sluttført. Men det er betryggende å se at det legges ned betydelige ressurser for å motvirke at slike handlinger skal bli helt uten personlig risiko og gjenstand for straffeforfølgelse.

Takk for turen

Trond Fjell
NVIO rep. 

 
Mitt reisefølge på turen var: 
1. Bastiansen. Gro Elisabeth – lektor, Fyllingsdalen VGS
2. Bondevik, John Harald – seniorrådgiver, Røde Kors
3. De Vries, Jean-Bobér Rooseboom – major/informasjonsrådgiver, Forsvaret/Folk og Forsvar 
4. Eriksen, Elen Marie – lektor, Thora Storm VGS
5. Fjell, Trond - NVIO
6. Kämpe, Monica K. Mattsson – generalsekretær, Folk og Forsvar
7. Løkling, Ingeborg – studentpraktikant/master historie, Folk og Forsvar 
8. Myklevoll, Terje – NVIO/vaktsjef, Dagbladet
9. Pedersen, Adrian – administrasjonssekretær, Folk og Forsvar
10. Røsholt, Helene – lektor/jurist, Skien VGS
11. Raaen, Maiken Auvi – informasjonsrådgiver, Folk og Forsvar
12. Sannem, Jo Andreas - hovedlærer operasjonell rett, Stabsskolen
13. Schelin, Lars – Norges forsvarsforening
14. Thorkelsen, Liv Margareth – seniorrådgiver, Justis- og beredskapsdepartementet
15. Wathne, Magne – medlem, NROF og NVIO