I dag ble rapporten fra forskningsprosjektet Veteraners familier: Psykisk helse og hverdagsliv etter utenlandsoperasjoner (VEFAM) overlevert statssekretær Marie Lamo Vikanes, på vegne av forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Prosjektet er utført på oppdrag av Forsvarsdepartementet (FD), Forsvaret, Barne- og familiedepartementet samt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) med Arnfinn J. Andersen som prosjektleder, og Anette Brunovskis og Belinda Ekornås som utførende forskere.
-NVIO har alltid ment at økt kunnskap om betydningen av tjeneste i internasjonale operasjoner er viktig for å kunne forebygge skadevirkninger for veteranene og deres familier, og setter stor pris på arbeidet som er gjort og vil ta funnene med oss i vårt videre arbeid, sier generalsekretær Bjørn Robert Dahl. Jeg hevder at vi jobber for over 500 000 mennesker i Norge fordi det rundt hver veteran er 7-10 familiemedlemmer og venner som blir påvirket når noen påtar seg oppdrag på vegne av Norge til en operasjon i utlandet. Det fremkommer ingen store overraskelser i rapporten, og det er betryggende at mye av det NVIO har tatt til orde for, nå blir underbygget av forskning på området.
Noen momenter og kommentarer fra generalsekretæren:
-For det første sies det at det er ulike utslag på helse og livskvalitet for de enkelte familiemedlemmene. Mange veteraner opplever at deltagelsen i internasjonale operasjoner har bedret helsen, mens partnerne sier den har forverret deres helse. Det viser igjen viktigheten av å fokusere på de 500 000.
-Så konkluderer rapporten med at det er viktig med forebygging, ikke brannslukking. En proaktiv, forebyggende tilnærming til familienes helse. Det vil si at familiene skal vite på forhånd at de blir ivaretatt, vi kan ikke komme løpende etter å prøve å rydde opp. Men det er dessverre slik veteranpolitikk og veteranarbeid har vært opp gjennom årene. Kanskje vi nå kan begynne å bli proaktive.
-Så kommer rapporten med en påstand om at i møte med sivile institusjoner kan det være sannsynlig at de som jobber der har lite kjennskap til lignende erfaringer, og at veteranfamilier kan bli gjort mer spesiell enn de selv opplever å være. Det er vel noe vi kan skrive under på, og det å bli gjort for spesiell kan bli ekskluderende. NVIO har tro på modellen om å bygge opp kompetansemiljøer tilsvarende KMV/NAV Elverum og at Forsvaret internt har familiekoordinatorer som kan være et innslagspunkt for familiene. Da er det synd å se at antallet familiekoordinatorer i Forsvaret går ned, og det er også synd å se at det kun er to departementer som har inkludert noe om veteraner og deres familier i neste års statsbudsjett, FD og HOD. Manglende forpliktelse fra andre departementer har vært en tematikk NVIO har tatt opp gjennom arbeidet med regjeringens tiltaksplan for det videre veteranarbeidet.
-Tiltak som alle er samstemt positive til, er tiltak på veteransenteret. I NVIOs innspill til regjeringens tiltaksplan foreslo vi en økning av antall overnattingsdøgn på Bæreia, og det er godt å se at den positive effekten FVS har underbygges av innspillene fra de som har deltatt i studien.
-De nevner også veteranorganisasjonenes arrangementer som positive. Oppi det positive tas det frem at det er en klar opplevelse av at Forsvaret kutter i velferdstiltak. Dette har en praktisk, men også en sterk symbolsk betydning. Samtidig er innsparingene småpenger i forsvarsbudsjettet. Da er det ikke betryggende at tildelingene på området fortsetter sin nedadgående trend.
-Jeg er glad for at rapporten kommenterer internasjonal innsats. Operasjonsmønsteret til Forsvaret har endret seg gjennom årene, men fraværet av en forelder er den samme. Det som er synd er at geografiske definisjoner ikke gir familiene de samme rettighetene. NVIO har tatt til orde for å diskutere ivaretakelse av personell og familier til de som påtar seg et oppdrag utenlands på vegne av staten, men vi har møtt motbør da det hele tiden snakkes om at dette blir så dyrt. Jeg henviser til rapportens anbefaling om å være proaktiv i arbeidet.
En gruppe som ikke var i grunnlaget for denne studien, men som er interessant å se på, er foreldre i oppadstigende linje. Foreldre til de unge som påtar seg et slikt oppdrag. Det er mange bekymrede foreldre som sitter hjemme mens deres sønner og døtre tjenestegjør i operasjoner utenlands.
Nå er det viktig å omsette forskning til handling. I VEFAM-studien får regjeringen mange gode forskningsbaserte innspill til sin tiltaksplan for det videre veteranarbeidet, og som generalsekretær i NVIO har jeg store forventninger om at så skjer, avslutter Bjørn Robert Dahl.
Du kan laste ned hele rapporten her.
