Siste dagers diskusjon rundt veteranbegrepet
Da jeg kom tilbake fra Libanon i 1983 etter et års tjeneste i UNIFIL, var jeg ikke veteran. Det var et begrep som var forbeholdt veteraner fra andre verdenskrig, Tysklandsbrigadeveteranene, Kongo-veteranene med flere. De som var før meg. Det jeg også husker var de som etter ni måneders tjeneste i Norge kalte seg veteraner og hadde sine opplegg med ferskingene. Ordet veteran (fra fransk, av latin: «veteranus», til «vetus», «gammel») er et begrep som relateres til en person som har en lang tjenesteerfaring som militær, eller som har avsluttet sin militærtjeneste.
Etter hvert omfavnet begrepet de som hadde gjort tjeneste i UNIFIL, og man begynte å snakke om FN-veteranene. Vi hadde sågar FN-veteranenes landsforbund, forløperen til Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO). Da navnet NVIO ble tatt i bruk (2008) hadde Norge vært ute i NATO-operasjoner i 12 år.
Så har vi Gardeveteranforeningen, Brigadeveteranforeningen mm. Det vil si at det er ikke noen som har enerett på bruken av ordet veteran. Stortingsmelding 34 (2008-2009) sa at i denne meldingen omfatter begrepet veteran alle som har gjort tjeneste for Norge, nasjonalt eller internasjonalt. Mange refererer til Stortingsmelding 15 (2019-2020) som et normativt dokument for bruken av veteranbegrepet. Her står det; i denne meldingen brukes begrepet veteran om de som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner.
Det vi har sett gjennom tidene er at ordet veteran har vært koblet til en operasjon eller avdeling. I det sivile har vi også mange typer veteraner, partipolitisk veteran, fotballveteran mm.
Så kommer det som bør være kjernen i diskusjonen. Hvordan knyttes rettigheter og plikter opp til personellet eller de forskjellige typer veteraner? I forsvarsloven er ikke ordet veteran brukt en eneste gang. Det som gir rettigheter er begrepet internasjonale operasjoner, hvor man paragraf 3 c definerer hva som er en internasjonal operasjon. Rettigheter er koblet mot samme lovs paragraf 55. Kort sagt, rettigheter og plikter er koblet opp mot type operasjon man har vært ute i, og det er et område NVIO som veteranorganisasjon skal verne om. Samtidig må det være rom for at man tar inn over seg endringen i Forsvarets operasjonsmønster og at dagens operasjoner er annerledes enn de var for førti år siden, slik at man anerkjenner og ivaretar personellet på best mulig måte.
Ved å tørre å ta en diskusjon, basert på fakta, viser vi at vi står for inkludering. Det er det signalet regjeringen og Forsvaret sender. Til orientering kan nevnes at snittsalderen på en finsk militær veteran er over 90 år, da kriteriet for å kalle seg veteran er at du har kjempet i vinterkrigen eller fortsettelseskrigen.
