NVIO mener at veterandefinisjonen bør utvides til å gjelde også for personell som har deltatt i internasjonal innsats.
Etter at Meld. St. nr. 15 (2019-2020), Også vi når det blir krevet, (Veteranmeldingen) kom høsten 2020, har veteranbegrepet blitt diskutert jevnlig. Snakker man med soldater som har tjenestegjort i det som nå blir definert som internasjonal innsats, er det mange som gir uttrykk for at de ikke føler de får anerkjennelse for oppdragene de løser, og at de ikke har et godt nok ivaretakelsesinstitutt. NVIO mener dette er synd og kontraproduktivt i arbeidet med å bygge forsvarsvilje.
«Veteran» blir i Veteranmeldingen gjennomgående brukt om personell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Tradisjonelt brukes veteranbegrepet også om blant annet krigsseilere og soldater som deltok i andre verdenskrig, Tysklandsbrigaden og FN-operasjoner. Noen ser det slik at begrepet favner alle som har gjennomført militær førstegangstjeneste. Dette er i tråd med stortingsmelding nr. 34s handlingsplan og oppfølgingsplan.»
Definisjonen i St. meld. nr 34 (2008-2009), Fra vernepliktig til veteran, er:
«Veteraner forstås her som personell som på vegne av den norske stat har deltatt i en militær operasjon. Det er viktig å klargjøre betydningen av veteranbegrepet, for å sikre felles forståelse og anvendelse. Veteraner omfatter både militært og sivilt personell, og både stadig tjenestegjørende og de som har avsluttet sin tjeneste. Hovedgruppen av veteraner har sin erfaring fra en operasjon i utlandet. Den andre gruppen som faller inn under begrepet er personell som har deltatt eller vil delta i militære operasjoner på norsk territorium.»
Ser man disse definisjonene mot hverandre ser det ut til at man har en bred definisjon, men så har Veteranmeldingen tatt inn at veteranbegrepet er koblet opp mot definisjonen av internasjonale operasjoner, jfr. forsvarsloven § 3c. Denne sier; «I denne loven menes med internasjonale operasjoner: bruk av militære styrker i utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet».
Fremdeles ser det ut til at man har en relativt romslig definisjon, men den videre teksten i Veteranmeldingen gir følgende definisjon på internasjonale operasjoner; «Begrepet omfatter i utgangspunktet enhver militær operasjon i utlandet som godkjennes av norske politiske myndigheter. Kjernen i en internasjonal operasjon er bruk av militære styrker i utlandet for å skape, bevare eller gjenopprette fred og stabilitet. Dette omfatter ikke forsvaret av Norge eller NATO-allierte. Definisjonen omfatter med andre ord ikke tjeneste som innebærer å forsvare Norge eller NATO-allierte. Såkalt framskutt nærvær er eksempel på virksomhet som ikke regnes som internasjonale operasjoner. NATO artikkel 5-operasjoner og andre militære operasjoner på territoriet til en NATO-stat er heller ikke en internasjonal operasjon etter forsvarsloven».
For å forstå forsvarsloven har NVIO gått inn i lovens forarbeider gjennom Prop. 102 L (2015-2016), pkt. 6.2.2 som sier: «Departementet foreslår at definisjonen av internasjonale operasjoner i forsvarspersonelloven § 3 videreføres med mindre språklige endringer, som ikke har til hensikt å medføre materielle endringer. Hva som ligger i begrepet internasjonal operasjon fremgår av Ot.prp. nr. 60 (2003–2004). Definisjonen av internasjonale operasjoner er innholdsmessig en videreføring av definisjonen i tidligere lov 23. februar 1996 nr. 9 om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner, men med en terminologi som i større grad samsvarer med begrepsbruken i NATO og internasjonalt. For øvrig vises det til Ot.prp. nr. 56 (1994–95), jf. Innst.O. nr. 33 (1995–1996) Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner. Her fremgår det at Norges deltakelse i internasjonale militære operasjoner kan deles i to hovedgrupper; såkalte artikkel 5-operasjoner og internasjonale operasjoner.»
Ingen av de nevnte dokumenter gir begrensninger i forhold til begrepet internasjonale operasjoner, dette kommer gjennom Prop. 102 L (2015-2016), pkt. 6.2.2, s. 29; «Loven avgrenses mot tjenestegjøring som dreier seg om å forsvare Norge eller våre NATO-allierte». Denne avgrensingen kommer uten at dette har vært diskutert gjennom lovarbeidet.
I departementets vurdering av pkt 6.2 gitt i pkt. 6.2.4 oppsummeres innspill på definisjonen; «Til Forsvarets innspill til definisjonen av internasjonale operasjoner bemerker departementet at det er norske politiske myndigheter som vil godkjenne og avgjøre om den konkrete operasjonen er å definere som en internasjonal operasjon. Definisjonen omfatter ikke tjeneste som innebærer å forsvare Norge, våre NATO-allierte eller lignende operasjoner».
2.1.1 Delkonklusjon lovtekster
Det er ingen ting i lovtekstene eller i lovens forarbeid som diskuterer avgrensninger på begrepet internasjonal operasjon. Avgrensningen dukker bare opp som et absolutt i diskusjonen, nesten som et fakta, og deretter i departementets sluttvurdering. Avgrensningen er med andre ord ikke diskutert eller argumentert.
2.2 Enhetlig bruk av begrepet
I St. meld. nr. 34 (2008-2009) kommer det frem at; «Det er viktig å klargjøre betydningen av veteranbegrepet, for å sikre felles forståelse og anvendelse». Det nevnes videre at man skal ha en språklig endring som i større grad samsvarer med begrepsbruken i NATO.
En ting man ikke har oppnådd er felles forståelse og anvendelse av begrepet. Det er svært få som tar seg tid til å lese lovens forarbeider og studerer denne. Dermed får man ikke med seg nyansene. Avgrensningene er heller ikke diskutert eller argumentert i Veteranmeldingen.
Når det gjelder samsvar i begrepsbruken ser man at Danmark har definert de fleste av operasjonene utenfor Danmark som internasjonal operasjoner. Sverige har definert sine veteraner i to kategorier, nasjonale veteraner og internasjonale veteraner.
2.2.1.Delkonklusjon enhetlig bruk av begrepet
Det er liten forståelse blant norske soldater hvorfor begrepet er definert slik det er. Det er flere land som har andre definisjoner enn det Norge har, slik at man har ikke felles begrepsbruk.
2.4 Faktorer som tilsier at internasjonal innsats er lik internasjonal operasjon
Samme kontrakt om man er i internasjonal innsats som i internasjonal operasjon.
Fravær fra familie og mulighet for tilstedeværelse med familie er det samme-
Dagens operasjoner er integrert med flere ledd, fra Norge og til operasjonsområdet. Tidligere var man kanskje noe mer isolert i det man var i en internasjonal operasjon, men i dag er dette en integrert del av Forsvarets operasjoner og involverer til enhver tid personell både nasjonalt og gjennom flere ledd internasjonalt inn i operasjonene. Hvor det ene stopper og andre starter er en akademisk eksersis som ikke bidrar konstruktivt.
2.4.1 Delkonklusjon likhet
Likhetene for personellet som er tilbake eller i utlandet er den samme for internasjonal innsats som for internasjonal operasjon. Usikkerheten har antakeligvis økt for de som har personell ute i en internasjonal innsats.
Dagens operasjoner er en integrert del av operasjonsmønsteret og det blir kunstig å trekke grenser og skillelinjer gjennom teoretiske definisjoner.
3. Oppsummering
Det er få som har forståelse for politikernes definisjon av begrepet veteran og mange har tatt til orde for en utvidelse av begrepet. Den norske definisjonen er heller ikke lik den de har i våre naboland. Definisjonen er ikke argumentert og definert på en logisk måte som gjør at brukere av begrepet forstår hensikten og definisjonens innhold. Dette kommer tydelig frem når man diskuterer dette med soldater som har vært deployert i såkalt internasjonal innsats. Mange av disse befinner seg i dag i operasjoner med et meget uklart, men samtidig skarpt bakteppe. De føler at den norske stat ikke gir anerkjennelse eller har et ivaretakelsesinstitutt som er tilpasset situasjonen.
Det er få eller ingen argumenter etter at NVIO har sett på begrepet i juridisk forstand som kan understøtte dagens definisjon. Det er flere argumenter som taler for en utvidelse av begrepet. I og med at det er norske politiske myndigheter som vil godkjenne og avgjøre om den konkrete operasjonen er å definere som en internasjonal operasjon, ønsker NVIO å starte debatten med de politiske myndigheter.
