Veteranerfaringer fra en tapt krig
Hvilke erfaringer sitter veteranene igjen med etter den militære innsatsen i Afghanistan? Det var temaet da Veteranprogrammet ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) inviterte til seminaret “Veteranerfaringer fra en tapt krig”.
I løpet av de tjue årene norske og danske militære styrker deltok i krigen i Afghanistan ble det gjennomført flere forskningsprosjekt som omhandlet veteranerfaringene. Resultatene sprikte: mange opplevde krigen som spennende og karrierefremmende, mens et fåtall kom hjem med fysiske og psykiske skader. Forskere fra Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS), Chr. Michelsens Institutt (CMI) og IFS var noen av deltagerne som skulle geleide tilhørerne gjennom erfaringene, både de gode og de mindre gode. Ser afghanistanveteranene annerledes på sine erfaringer etter at krigen endte som den gjorde?
Først ut var Lars Williams (DIIS) som så på likheter og ulikheter mellom moral injury og PTSD. Heidi Mogstad (CMI) snakket om et så sjeldent tema som fornøyde veteraner. Hvordan skal vi forstå norske afghanistanveteraners positive opplevelser av vekst og mestring? spurte Mogstad.
Mogstad fortalte blant annet om soldaten Ulrik, som ble skutt i skulderen i Afghanistan. Han kunne ikke evakueres ut med det samme, og gjennom de neste 8 timene gikk han gjennom en berg- og dalbane av følelser: glede, tristhet, bekymring, lykke og lettelse. Han og laget hans hadde vunnet og en kombinasjon av flaks og gode ferdigheter hadde gjort at han hadde drept minst tre motstandere. Samtidig visste han at det var små marginer, og ha tenkte på kona – og barna, som hadde vært så nær å miste pappaen sin.
– Da jeg møtte Ulrik 15 år senere sa han at han var takknemlig for å ha tjenestegjort og kjempet i Afghanistan, og takknemlig for det han hadde vært med på, til tross for at skulderen fortsatt plaget han i hverdagen. Han fortalte at nær-døden-opplevelsen hadde gjort han mer takknemlig for livet og familien sin og at han satt igjen med positive følelser av mestring, stolthet og selvtillit. Dessuten hadde han vokst på erfaringene og blitt en sterkere person og til og med et bedre menneske, etter Afghanistan, mente han.
Men bortsett fra skulderen var det også noe annet som plaget Ulrik.
– Det han hadde opplevd som mest vanskelig eller frustrerende i etterkant var at alle hjemme i Norge forventet at han skulle slite, enten psykisk eller emosjonelt, på grunn av alt han hadde vært igjennom. Hvor kommer disse forventningene fra? spurte Mogstad.
Vilde Opdan Yttereng (IFS) forsker på om Talibans maktovertakelse påvirket oppfattelsen av egen innsats blant norske afghanistanveteraner. Var det sånn at tap av krig også betydde tap av mening? Konklusjonen var i all hovedsak nei, noe som også ble bekreftet av veteranene Ann-Karin Knotten og Ola Mowinckel.
– For meg er det riktig at vi var der og prøvde der og da. Hvem hadde vi vært hvis vi ikke engang hadde prøvd? Det hadde også vært et valg. Og så kan man i ettertid diskutere om måten vi gjorde det på var den beste, men for meg gir det i hvert fall mening at vi var der og gjorde så godt vi kunne, og forhåpentligvis gjorde det noens liv bedre i hvert fall i en periode, sier Mowinckel.
På slutten av dagen var det duket for spørsmål og svar til panelet. – Hvordan kan Forsvaret og veteranorganisasjonene lære av det dere har kommet frem til? spurte NVIOs generalsekretær Bjørn Robert Dahl. – Forskningen bidrar til å øke forståelsen av hvordan veteraner håndterer og opplever krig og kamp, sier Yttereng.
– Jeg mener dette viser at det burde forskes mer på hvorfor det er gått relativt bra med norske veteraner, at det ikke bare bør fokuseres på de det er gått dårlig med. Hva er det vi i Norge har fått til? Hva er det vi gjør riktig? avsluttet Mogstad.