Reisebrev fra Egil Arne Nordås
Som veteran fra FN- og NATO-tjeneste, og medlem av NVIO avd Røros og Fjellregionen, hørtes det spennende ut å kunne reise på studietur til Brussel i fire dager i slutten av januar. Turen skulle blant annet gå til NATO-hovedkvarteret, den norske EU-delegasjonen i Brussel og til slagmarkene på Waterloo utenfor Brussel.
Vi var 28 personer med variert bakgrunn og erfaring på denne turen. Fire-fem jobber som lærere på forskjellige skoler, fem var fra Folk og forsvar, noen var tidligere offiserer, politikere, blant annet fra Stortinget, noen nåværende ansatte i forskjellige avdelinger i Forsvaret, og en fra OSSE.
Første dag var vi tidlig oppe, og etter frokost ble det buss til Mons. En liten by der seks-syv tusen mennesker jobber i det militære NATO-hovedkvarteret eller i NATO-byen for øvrig, med andre oppgaver mer eller mindre relatert til basen, blant annet i den norske skolen og barnehagen der.
Inne på Supreme Headquarters Allied Powers Europe/Allied Command Operations (SHAPE/ACO) måtte vi legge fra oss telefonene, og fikk flere gode og spennende briefinger, fra en polsk major, en amerikansk generalmajor og en norsk oberstløytnant, sistnevnte som Norwegian Military Representative. Vi fikk ikke tilgang til den mest hemmelige delen av anlegget, den atomsikre bunkersen. I SHAPE gis råd til politisk og militær ledelse i NATO, legges planer for NATO-operasjoner og gis direktiver til og oppfølging av pågående operasjoner. Av generalen fikk vi høre om NATO sitt Deter and Defend-konsept, der krisehåndtering og felles sikkerhet er blant de tre kjerneoppgavene til NATO som den defensive alliansen den er. Her hørte vi at NATO har flere battleship-groups enn Russland, og at NATO har gått fra 12 land i oppstarten i 1949, til dagens 30 land, med trolig 32 land i løpet av 2023. Vi så også at NATO har gått fra å være en nordatlantisk forsvarsallianse med land fra Nord-Amerika, Nord-, Sentral-, Vest og Sør-Europa, til å ha fått 14 nye land, alle fra tidligere Øst-Europa, tidligere-Jugoslavia eller Warszawapakten, siden 1999. Vi fikk også en innføring i kommandolinjene i SHAPE/ACO der det alltid skal være en amerikansk firestjerners general som øverste sjef, deretter en tysk og en fransk firestjerners general.
Så gikk turen til Waterloo, der keiser Napoleon l og franskmennene tapte det avgjørende slaget mot den 7. koalisjon av britiske, allierte og prøyssiske styrker, ledet av hertugen av Wellington og feltmarskalk Blücher. Slaget stod 18. juli 1815 mellom 73 000 franske og til sammen 118 000 britiske, allierte og prøyssiske styrker. 40 000 ble drept eller såret denne ene dagen! Med dette endte over 20 år med krig i Europa.
Neste dag tok vi metroen inn til den norske EU-delegasjonen i Norway house, like ved EU-parlamentet. Dette er Norges største utenriksstasjon, med omlag 60 ansatte. Her fikk vi en innføring i Norges utenrikstjeneste og forholdet til EU, samt en presentasjon om EU og de tre viktigste institusjonene i EU:
- Europakommisjonen foreslår lover og kan sammenlignes med regjeringen i et land,
- Ursula Von den Leyen er kommisjonspresident,
- Europaparlamentet vedtar lovene og ledes av Roberta Metzola.
I EU-rådet sitter representanter for medlemslandene, ministre, ambassadører og fagansatte spesialister. Rådet vedtar også lover, og her sitter de 27 stats- og regjeringssjefene, hvor Charles Michel er president. Vi fikk høre at norske interesser, ivaretakelse av norske borgere i utlandet og en bedre fordeling av godene i en fredeligere, mer rettferdig og bærekraftig verden er de viktigste oppgavene til den norske delegasjonen. Delegasjonen jobber med norske særinteresser og forsøker å ivareta sine plikter ovenfor norske borgere i utlandet.
Vi lærte videre at EU ble opprettet for å unngå flere store, ødeleggende kriger i Europa, og at en felles kontroll av kull- og ståltilgangen skulle gjøre at ingen land i Europa ville ta sjansen på å starte en ny krig. Tyskland og Frankrike var pådrivere for oppstarten av EU (EF.)
Norges nei til EF/EU i 1972 og 1994 ble også nevnt, og med et morsomt sitat; «det finnes to typer stater i Europa. De små og de som ikke har forstått at de er små».
I forhold til krigen i Ukraina fikk vi høre at konsensus er viktig i EU, likeså kreative tiltak for å hjelpe Ukraina, samt sanksjoner mot Russland. EU har startet trening av 15 000 ukrainske soldater i Polen, og EU anser Ukraina som et europeisk land som deler interessesfære med EU, og et land som kan bli fullt medlem av EU om noe tid. Av de 27 landene som er medlem av EU er 23 av disse også medlem av NATO. Programmet denne dagen ble avsluttet med en kort presentasjon fra en representant fra LO sitt kontor i Brussel.
Hele neste dag gikk til et stramt og spennende program i NATOs politiske hovedkvarter, like ved flyplassen i Brussel. Vi fikk høre at 15-16 terrorister er holdt i de tidligere NATO-lokalene rett utenfor det nye hovedkvarteret, i påvente av rettssaken mot dem. Partnerne til NATO, land som ennå ikke er medlem av NATO (for eksempel Sverige) eller som ikke blir med, (for eksempel Japan) holder også til i lokaler utenfor hovedkvarteret.
Først møtte vi ambassadør Anita Nergaard, viseadmiral Louise Dedichen og en representant for Forsvarsdepartementet til møte med tittelen «Endret sikkerhetslandskap i Europa og Norge». Her fikk vi høre at kriseforståelse i Norge er viktig for den norske delen av NATO. Folk bør være klar over at krig er uønsket, veldig ødeleggende og farlig. Men, vi må ikke være naive.
Russlands invasjon og krig har ført til at flere land har økt sine forsvarsbudsjett. Østflanken er forsterket og vi er inne i en varig endret situasjon, der verdensordenen etter andre verdenskrig er endret. Vi fikk videre høre at Kina nå blir sett på som den største utfordreren til NATO og Vesten. Kina skaper strategiske utfordringer, støtter indirekte Russland og har et annet verdensbilde enn Vesten.
Vi snakket mye om 2 %-regelen og det er ventet at denne blir et minstenivå allerede fra toppmøtet i Vilnius i juli i år. Dette betyr at alle land må budsjettere med minst 2 % av BNP til forsvarsutgifter. Norge har ennå et stykke igjen og ligger for tiden rundt 1,45 %, og er faktisk kun et av tre land som ikke har lagt frem en plan for å nå to-prosentsmålet.
Videre lærte vi at NATOs hovedoppgaver er å takle en stor militær trussel (nå Russland), drive antiterroroperasjoner (for eksempel mot ISIL) og krisehåndtering, jfr. Afghanistan. Sverige og Finland var også et tema på møtet. Skal de tilhøre Atlanterhavskommandoen, slik som Norge, eller skal de inngå i Baltikumkommandoen når de blir medlemmer?
Et annet viktig budskap for viseadmiralen var at NATO er i god form, og at Norge er fornøyd med NATO-utviklingen og -planene. Det ble gitt eksempel på at kun en dag etter Russlands angrep på Ukraina, hadde politisk ledelse iverksatt planene for NATOs reaksjon. Norge og NATO ser det som en forpliktelse å hjelpe Ukraina.
I 2023 er det tre viktige dokument som det er knyttet stor spenning til i Norge, blant annet forsvarssjefens fagmilitære råd. De andre kommer ut av forsvarskommisjonen ledet av Knut Storberget og totalforsvarskommisjonen ledet av general (p) Harald Sunde.
Andre tema denne dagen var NATOs utfordringer videre, motstandsdyktighet/-kraft i NATO, utfordringer fra Kina, og nye sikkerhetsutfordringer. Her var det spesielt interessant å høre på brigader Gjermund Eide, som har jobbet for generalsekretær Stoltenberg i ni år. Vi fikk innsikt i Stoltenbergs reiser den siste uken, blant annet til Japan og Sør-Korea, hans uttalelse om at det er godt å ha venner og at Stoltenberg kun har vært en gang i Ukraina i løpet av krigen.
Etter møtene i NATO-hovedkvarteret fikk vi en fin omvisning i lokalene, både ute og inne. Vi fikk se hvor Stoltenberg har kontoret sitt, hvor medlemslandene tar «familiebilder» og hvor pressekonferanser holdes.
«Free The Leopards» var et morsomt og viktig budskap å høre om. Dagen etter, ved ankomst Norge fikk vi høre at Norge nettopp har prioritert å investere i nye Leopard 2 stridsvogner, og at vi skal gi 8 Leopard 2 til senere bruk i Ukraina. Det vil bli mye å gå inn på alt vi snakket om eller lærte i Brussel, men til slutt vil jeg vise til Artikkel 5 i Atlanterhavspakten, som danner grunnlag for NATO: En for alle, alle for en. Partene er enig om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle. På ettermiddagen var de fleste mett av spennende inntrykk, og da var det tid for å dra hjem.
