Jeg har jobbet i NVIO i åtte år, og årets nasjonale veterankonferanse traff meg ekstra hardt.
At tre av departementene i den Interdepartementale arbeidsgruppen (IDA) stiller opp er positivt, og en anerkjennelse til alle som jobber med veteraner. Flere års arbeid fortjener å bli sett av flere politikere, og for deltagerne var det informativt å høre de svare rundt aktuelle problemstillinger. Personlig syns jeg barne- og familieministeren imponerte mest, med svar hun prøvde å gjøre konkrete.
NVIO mener IDA ikke fungerer optimalt, og håper det tverrsektorielle samarbeidet løftes opp på det nivået det tilhører.
- Vi må lage en veteranpolitikk som står seg de neste ti årene. Vi skal få på plass en ny tiltaksplan som er tydelig og konkret, sa ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet Kjersti Klæbo. Hun hadde som alltid et ekstra gir på scenen, mye på agendaen og klokketro på ny tiltaksplan og et bedre IDA.
– Ivaretagelse av veteraner og deres familie er ikke bare et samfunnsansvar, men også en forutsetning for operativ evne. De fortjener at vi tar vare på de, fortsatt hun. DET er vi alle enige om.
På konferansen presenterte veteraninspektør Morten Henriksen arbeidet med tiltaksplanen og hvor man står i dag.
- Det lå i mandatet at vi skulle involvere veteranorganisasjonene og de har hatt mulighet til å komme med innspill, noe flere har gjort. Planen skal godkjennes av regjeringen våren 2023, sa Henriksen. NVIO har levert 14 innspill, så det er kanskje ikke rart vi er spente? Du kan lese innspillet her.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram snakket blant annet om ansvaret med å sende norsk personell ut i internasjonale operasjoner.
- Jeg er med på å ta avgjørelsen og det er en forpliktelse i det. Selv om det har skjedd mye bra de siste årene, er det rom for forbedring. Jeg håper og tror at vi skal komme frem til en bra tiltaksplan, påpekte han.
- Jeg er med på å ta avgjørelsen og det er en forpliktelse i det.
Bjørn Arild Gram, Forsvarsminister
Barne- og familieminister Kjersti Toppe hadde hovedfokus på veteranfamiliene. Det gledet oss i NVIO stort. Tallet veteraner kan multipliseres med syv til ni for antall personer og familie involvert rundt veteranen. Det betyr at rundt en halv million mennesker er involvert eller påvirket av de ca 62 000 gjenlevende veteranene som har tjenestegjort for Norge i utlandet.
- Jeg er her for å anerkjenne innsatsen veteranene gjør, men spesielt for å bidra til fokus på barna, og familien rundt veteranene og den innsatsen de har gjort.
Barn kan ha mange spørsmål. En av foreldrene er borte i lang tid og kanskje med et element av fare involvert. Familien er viktig for veteranen, sa Toppe. Det er utrolig viktig med tverrsektorielt samarbeid, men det er en utfordring generelt å få de forskjellige offentlige tjenestene til å samarbeide. Her har familievernkontorene en viktig rolle, fortsatte hun. Visste du at ved å si at det gjelder utfordringer knyttet til at det er en veteran i familien, blir du prioritert?
Så fikk vi historien til Anne Mette Albert. Det hun sa, og det hun fortalte der oppe på scenen var sterkt. Vi må ikke glemme at pårørende har en sterk lojalitet til den de er gift med, og ergo også til Forsvaret. Man kan være negativ innad, men utad står man last og brast ved valg og familie. Hun rørte mange i salen.
Gjennom jenta Ine sin historie fikk vi høre om kjipe opplevelser etter at far dro til Afghanistan, om hennes angst og om ekstra oppfølging. Vi fikk høre fra Ines lærer, som gjorde det han kunne ut i fra eget ståsted og arbeidsplass, at han savnet mer kunnskap i skolen rundt temaet.
Familiepolitikken viktig, og NVIO har som innspill til tiltaksplanen etterspurt forsterkning av familiekoordinatorer/-kontakter og mer støtte og tilgang til informasjon.
Vi mener også at Norges deltagelse i internasjonale operasjoner bør være en del av undervisningen på skolene, for å øke forståelse og endre stigma. Ikke minst mener NVIO at rammetildelingen til Forsvarets veteransenter bør økes, slik at flere veteraner, kvinner som menn, og veteranfamilier gis muligheten til opphold på idylliske Bæreia.
Det var forfriskende og artig at flere av våre internasjonale bidrag fikk sende hilsen til deltagerne under konferansen, noe som viser at vi fortsatt bidrar, selv med små oppdrag internasjonalt.
Forskerne Belinda Ekornås og Anette Brunovskis ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) la frem foreløpige funn fra VEFAM-undersøkelsen som ferdigstilles til sommeren.
-Det vi fant gjennom intervjuene er at dette er helt vanlige familier, med andre erfaringer. At far eller mor reiser ut til et konfliktområde er ikke vanlig. Så vi kan si at barna har normale reaksjoner på en uvanlig situasjon, fortalte Ekornås på konferansen.
- Noen syns det har vært kjempetøft å ha partneren sin ute, mens andre syns det har vært helt greit. Hvorfor er det sånn? Er det ressurser den ene har hatt tilgjengelig som den andre ikke har? Med undersøkelsen ønsker vi å finne helt konkrete tiltak for hvordan man kan følge opp veteraner og familiene, sier Ekornås.
NVIO ser fram til rapporten kommer, så vi kan få vite mer om hvordan veteraner og deres familier opplever egen psykisk helse og hverdagsliv før, under og etter utenlandsoperasjoner.
Det var interessant å høre perspektivene til Jorill Danielsen, trebarnsmor og veteran. Hun har som en del andre, blitt møtt med stigma og spørsmål som menn aldri får, samtidig etterlyste hun at tjenester og behov som bør bli bedre kjent og benyttet.
NVIO har dette som innspill i tiltaksplanen, og ønsker oss bedre kommunikasjon og oversikt over gjeldende ordninger, gjerne en app eller nettside. I dag er alt av stønad- og kompensasjonsmuligheter innen veteranfeltet uoversiktlig og tidvis umulig å finne frem i. Dette bør være en enkel sak å gjøre lettere.
Vi fikk også presentert noen tall rundt kjønn og traumer. For det finnes forskjeller i hvordan man reagerer og hvilke traumer man opplever. Dette ble presentert av Line Rønning, fra NTNU. Hans Jakob Bøe ga en oppsummering av Afghanistanundersøkelsen og temaer for videre forskning. Her sto både moralsk skade («moral injury»), problematisk sinne og aggresjon, kjønnsperspektiv/veteranhelse og robusthet på blokka. NVIO ønsker dette velkommen, samtidig som vi ønsker at det forskes på posttraumatisk vekst. Dette har vi basert på at 90 % av respondentene i Afghanistan II-undersøkelsen syns at livet oppleves like bra eller bedre, etter tjeneste.
Veteran Lars Svensson og Carsten Baekken fra Forsvarets hundeskole fortalte om bruk av hund som verktøy i behandling av PTSD. Et spennende tema hvor det er gjort en del erfaringer og undersøkelser i USA, men få i Norge. Dette er absolutt høyaktuelt for alle som er glad i de firbente.
Det var altså flere sterke og personlige historier under konferansen. Noen av historiene vil dere nok både lese og høre mer om fremover. Samtidig ble jeg utrolig glad når Ann-Helen vant Veteranprisen - fordi hun fortjener det!
Uansett hvor hun er i landet eller i verden, så fremsnakker hun alltid jobben sin og veteraner.
Hun er også den eneste som har løpt etter meg med sjokolade de siste fem km av Paris-maraton, så mulig jeg ikke er helt objektiv når det kommer til å heie på dama som kan dette med «support».
Jeg dro fra Molde ekstra stolt og glad fordi vi i NVIO mener at veteraner er en ressurs og at samfunnet bør se mulighetene til å nyttiggjøre seg av dette og samtidig gjøre veteranidentiteten mer nyansert. Jeg fikk flere bekreftelser på at vi er på god vei. Stolte lokalforeningsledere, ordførere og sentrale personer skrøt av arbeidet våre medlemmer legger ned i frivillig arbeid for å bedre veteraners vilkår, både når det kommer til kommunale veteranplaner, frivillig innsats i kommunene, men også frivillig innsats til Ukraina eller under pandemien. Vi har en hashtag som lyder #Veteranogstoltavdet - jeg er ikke veteran, så den kan jeg ikke bruke. Men jeg er en del av veteranfamilien og veteranarbeid er viktig.
Så til alle dere der ute: Dere gjør en sabla god jobb!
Ville bare si det.
Stor takk til Forsvarets veterantjeneste for årets konferanse - den traff meg skikkelig.