Langtidsplanen for utviklingen av Forsvaret i tiden 2024-2036
Foto: Karelius Heitmann // Forsvaret
Fredag 5. april la Regjeringen frem Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet. Langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036 er et forslag til stortingsvedtak.
Planen er ambisiøs. Blir planen vedtatt og gjennomført kan vi snakke om at vi har et nasjonalt forsvar som kan sikre nasjonens innbyggere og nasjonale interesser på en tilstrekkelig måte. Planen er, uavhengig av merkelapp på regjeringer, det største løftet som tas på lang tid for å bygge et tidsriktig forsvar. NVIO skal konsentrere seg om veterandimensjonen av planen, og lar resten ligge til de som går inn i detaljene på de øvrige områdene.
Frivillighetens rolle
I punkt 5.5 beskriver Regjeringen hvordan de ser for seg frivillighetens rolle i totalforsvaret. De sier at frivilligheten spiller en viktig rolle i totalforsvaret, og peker på erfaringer fra Ukraina som viser hvordan frivillige organisasjoner kan bidra til å øke samfunnets motstandskraft. Regjeringen vil arbeide for å bedre utnytte kapasiteten frivilligheten kan utgjøre for totalforsvaret, herunder hvordan Heimevernets etablerte, landsdekkende struktur kan brukes for å koordinere frivilligheten i totalforsvaret. Dette har NVIO hevdet er et viktig område hvor man kan utnytte erfaringene og kompetansen veteraner har bygd opp, og vi er klare for å støtte operasjonaliseringen av tiltaket.
Personell
Under personellkapitlet brukes det en del plass på å dreie fra nedbemanning til oppbemanning og utfordringene som ligger foran sektoren. Det er ikke er mangel på varsellamper gjennom årene som er årsak til utfordringene, men det er godt at man begynner å ta tak. Det har vært uttalt at personell er Forsvarets viktigste ressurs, men det er nok ikke det som alltid har vært følelsen hos personellet. Dette har en klar overføring til veteranarbeidet og som Regjeringen skriver «Forsvaret skal forvalte sitt arbeidsgiveransvar på en måte som gjør sektoren til en attraktiv arbeidsplass». En attraktiv arbeidsplass gjør at personellet i større grad blir værende, men ikke minst vil personellet framsnakke sin arbeidsplass og gjennom spredning av positivitet vil dette kunne påvirke forsvarsviljen hos befolkningen generelt. Det samme gjelder for de som har tjenestegjort i operasjoner for Forsvaret i utlandet, veteranene.
Veteranarbeid
Når planen kommer direkte inn på veterantematikken er det verdt å starte med boks 7.9 og hva de sier her; «Regjeringen mener at alle som har gjort tjeneste for Norge kan kalle seg veteraner. Av historiske årsaker har veteranpolitikken omfattet personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner. I Regjeringens tiltaksplan vil tiltakene i det vesentligste gjelde de som har gjort tjeneste i internasjonale operasjoner og internasjonal innsats. Revidering av Oppfølgingsreglementet vil tydeliggjøre hvilke ordninger som gjelder personell med ulik tjenesteerfaring. Videre at Forsvarets ansvar for foreslås økt fra et til to år. Dette er noe NVIO har tatt til orde for slik at anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av personell blir best mulig.
Tiltaksplanen som ble fremlagt 5. mars i år er viet stor plass i kapitlet om veteranarbeid. NVIO har kommentert tiltaksplanen tidligere og er i stort fornøyd med tiltakene, selv om vi mener det er rom for forbedringer. I langtidsplanen fremheves at Regjeringen vil forsterke arbeidet med veteraner og at planen er tverrsektoriell fordi personell fra andre sektorer omfattes av planen. NVIO er veldig godt fornøyd med at inkludering endelig fremsettes som et mål. Vi har tjent landet, side ved side, og da skal det ikke være avgjørende for anerkjennelse og ivaretakelse hvilken sektor du kommer fra.
I langtidsplanen sier Regjeringen at det fortsatt er flere områder som bør forbedres.
Det er behov for å styrke kompetansen om mulige utfordringer knyttet til tjenesten, både for veteranene og deres familier.
Kompetansen i hjelpeapparatet må styrkes.
Familien til personellet som gjør tjeneste i internasjonale operasjoner og internasjonal innsats påføres en belastning som følge av tjenesten, og Forsvaret skal utrede tiltak for ivaretakelsen av disse familiene.
Forskning på veteranfeltet skal styrkes og kvinners deltakelse i internasjonale operasjoner og internasjonal innsats skal vektlegges i forskningen.
Forsvarets veteransenter på Bæreia skal utvide kapasiteten.
Regjeringen ønsker gjennom tiltaksplanen å tydeliggjøre betydningen av veteranenes kompetanse, og styrke arbeidet med å ivareta og beholde dette personellet gjennom konkrete tiltak.
Med en setning oppsummeres dette i «Anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner og deres familie er et samfunnsansvar som Regjeringen er seg bevisst».
NVIO er fornøyd med at Regjeringen påpeker sitt ansvar. Videre at Regjeringen har innsett at operasjonstypene og -områdene har utviklet seg, og at veteranarbeid må utvikles i takt med dette. Vi har fått gjennomslag for mange av de tiltakene vi har spilt inn under arbeidet med tiltaksplanen. Det som gjenstår, er å ressurssette tiltakene og her skal NVIO være sitt ansvar bevisst. Som interesseorganisasjon for alle veteraner og deres familier skal vi følge dette med argusøyne.
