Skyld og skam blant veteraner

Skyld og skam blant veteraner fra internasjonale operasjoner: Psykiske, fysiske og sosiale konsekvenser

Veteraner fra internasjonale militære operasjoner kan ha vært eksponert for ekstreme og potensielt traumatiserende situasjoner som setter dype spor i deres psykiske helse. Selv om majoriteten av veteranene rapporterer om god helse og personlig vekst i etterkant av tjenesten, viser forskning at en andel sliter med vedvarende følelser av skyld og skam. Disse følelsene kan være knyttet til egne handlinger, beslutninger tatt under press, eller hendelser de har vært vitne til. Skyld og skam er emosjoner som kan forsterke psykiske lidelser som posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst, og kan i tillegg utgjøre barrierer for å søke hjelp.

Skyldfølelse: Former og konsekvenser

Skyld oppstår når individet opplever at det har handlet i strid med egne moralske eller etiske normer. Blant veteraner kan skyld manifestere seg i ulike former:

Overlevelsesskyld: Skyld knyttet til det å ha overlevd mens andre ikke gjorde det.

Moralsk skade: Opplevelsen av å ha handlet i strid med egne verdier.

Beslutningsskyld: Skyld for beslutninger tatt under press som fikk alvorlige konsekvenser.

Skyldfølelse kan føre til selvbebreidelse, lav selvfølelse og selvdestruktiv atferd, og kan være en betydelig belastning i hverdagen.

Skam: En sosial og personlig byrde

Skam er en dypt ubehagelig følelse av å ha avslørt en uakseptabel eller utilstrekkelig side ved seg selv. Den kan være knyttet til både handlinger og identitet, og kan fungere som en sosial reguleringsmekanisme. For veteraner kan skam være relatert til det å ha blitt skadet, å ha psykiske helseplager, eller til opplevelsen av å ha sviktet seg selv eller andre. Skam kan føre til sosial tilbaketrekning, isolasjon og en motvilje mot å søke hjelp, ofte på grunn av frykt for stigmatisering.

Sammenhengen mellom skyld, skam og psykisk helse

Skyld og skam er nært knyttet til utviklingen og vedlikeholdet av psykiske helseplager. PTSD, som kan oppstå etter eksponering for traumatiske hendelser, kan forverres av vedvarende skyld og skam. Depresjon og angst er også vanlige konsekvenser, og disse lidelsene kan ytterligere forsterkes av følelsen av å være moralsk kompromittert.

Forskning av Andreas Espetvedt Nordstrand på norske Afghanistan-veteraner viser at 8,4 % sliter med problematisk sinne – tre ganger så mange som de som oppfyller kriteriene for klassisk PTSD (2,9 %). Studien peker på at dette sinnet ofte er nært knyttet til skyld og skam, særlig i forbindelse med moralske skader. Eksempler inkluderer å ha tatt liv under usikkerhet eller å ha unnlatt å handle i situasjoner hvor man i ettertid føler at man burde ha grepet inn.

Nordstrand fant også at skam i stor grad forklarer sammenhengen mellom PTSD og selvmordstanker. Veteraner som internaliserer skam, kan oppleve seg selv som moralsk defekte, noe som øker risikoen for alvorlige psykiske helseproblemer.

Konsekvenser av skyld og skam

Psykiske konsekvenser:

- Forverring av PTSD-symptomer, inkludert flashbacks, mareritt og emosjonell nummenhet.

- Økt risiko for depresjon, med følelser av håpløshet og verdiløshet.

- Økt angstnivå, med symptomer som konstant bekymring og panikkanfall.

- Økt risiko for suicidal atferd, særlig når skam er dominerende.

Fysiske konsekvenser:

- Somatiske symptomer som hodepine, muskelspenninger og kroniske smerter.

- Økt forekomst av selvdestruktiv atferd, inkludert rusmisbruk og selvskading.

Sosiale konsekvenser:

- Sosial isolasjon og tilbaketrekning fra nære relasjoner.

- Forverring av mellommenneskelige forhold og økt konfliktnivå.

Forebygging og behandling

Effektiv behandling av skyld og skam krever en helhetlig tilnærming. Kognitiv atferdsterapi (CBT) og øyebevegelsesdesensibilisering og reprosessering (EMDR) har vist seg å være effektive. I tillegg kan støttegrupper og veteranorganisasjoner tilby verdifull sosial støtte.

Nordstrand og kolleger fremhever flere beskyttende faktorer:

Tilknytning til Forsvaret: Veteraner som forblir i Forsvaret, eller opprettholder tilknytning gjennom Heimevernet, har lavere risiko for psykiske plager.

Tverrfaglig behandling: Integrerte behandlingsformer som kombinerer psykologi, fysioterapi og sosial støtte anbefales.

Bevissthet om moralske traumer: Anerkjennelse og bearbeiding av moralske skader er avgjørende for bedring.

Sosial støtte og anerkjennelse: Skam er en sosial følelse, og støtte fra kolleger, familie og samfunnet kan bidra til å redusere skam og fremme psykisk helse.

Kildeliste

Nordstrand, A. E., & NTNU. (2019).
Verre å se andres lidelse enn å frykte for eget liv. Forskning.no.
Hentet fra: https://www.forskning.no/krig-og-fred-ntnu-partner/verre-a-se-andres-lidelse-enn-a-frykte-for-eget-liv/1345665

Nordstrand, A. E., & Forsvarets sanitet. (2024).
Problematisk sinne blant norske Afghanistan-veteraner. Forsvaret.no.
Hentet fra: https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/forsvarets-sanitet/problematisk-sinne-blant-norske-afghanistan-veteraner

Forsvaret. (2020).
Afghanistanundersøkelsen 2020: Sjef for Institutt for militærpsykiatri og stressmestring.
Hentet fra: https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/publikasjoner/afghanistan-undersokelsen-2020/sjef-for-institutt-for-militaerpsykiatri-og-stressmestring-afghanistanundersokelsen