FN - Frustrerende og ineffektiv, men uvurderlig

Publisert av Noa Brantenberg Eggen den 24.10.25.

Som verdens mest omfattende interstatlige organisasjon har De Forente Nasjoner (FN) stått sentralt i det internasjonale systemet siden etterkrigstiden. Hvert år markeres FN-dagen 24. oktober, og i dag feirer FN 80 år. FN ble etablert etter andre verdenskrig, da verdenssamfunnet innså et behov for en internasjonal organisasjon som jobbet for globalt samarbeid og fred. Et utsnitt fra første setning i FN-pakten lyder: WE THE PEOPLES OF THE UNITED NATIONS DETERMINED to save succeeding generations from the scourge of war, which twice in our lifetime has brought untold sorrow to mankind, and to reaffirm faith in fundamental human rights som på kort vis uttrykker FNs formål og hensikt. FN har utviklet seg over tid og jobber blant annet med menneskerettigheter og økonomisk/sosial utvikling. Likevel er FNs fredsarbeid fortsatt det mest sentrale, og FN-tilknyttede institusjoner har fått Nobels fredspris ni ganger. FNs fredsbevarende styrker fikk tildelt fredsprisen i 1988, noe som omfattet alle som har deltatt i FNs fredsbevarende operasjoner mellom 1948-1988, hvor UNTSO utgjør den første fredsbevarende operasjonen med sin oppstart i 1948. 

 

Konfliktnivået i verden øker samtidig som geopolitiske spenninger markerer seg mer enn foregående år. Møter i FNs generalforsamling og i sikkerhetsrådet former mye av retorikken og oppfatningen av internasjonale konflikter, ved å fungere som et diplomatisk forum som gir stater mulighet til å ta stilling til å uttrykke seg om komplekse situasjoner. Generalforsamlingen kan ikke fatte bindende vedtak, men forteller noe om holdningene og oppfatningene til verdenssamfunnet. 

FNs sikkerhetsråd er et resultat av maktbalansen som trådte frem i etterkrigstiden, med seierherrene på alliert side som permanente medlemmer. I dag er USA, Storbritannia, Frankrike, Kina og Russland permanente medlemmer, mens øvrige medlemmer roteres. Permanente medlemmer har vetorett som gir dem muligheten til å blokkere resolusjoner, bestemmelser og uttalelser. Dette gjør det utfordrende å fatte bindende vedtak siden permanente medlemmer ofte står i opposisjon til hverandre og har forskjellige mål og interesser. 

Ineffiktivitet og handlingslammelse har vært konstante hindringer for FNs arbeid og virke. Men er dette egentlig så rart når organisasjonen reflekterer 193 stater på verdensbasis?

Til tross for kritikken og økt konfliktnivå er ikke FN bare preget av håpløshet. Tvert imot er organisasjonen en arena for samhandling mellom stater, og er viktig for å forene bekymringer, refleksjoner og tiltak som kan bidra til løsninger på komplekse problemer. FN mangler kanskje effektive håndhevings- og gjennomførings-mekanismer, men legger likevel et viktig grunnlag for dialog. Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 fordømte 141 stater invasjonen - et sterkt uttrykk for verdens syn på Russlands atferd.

Hvis alle er enige om at en stat bryter internasjonale regler – hvorfor blir de ikke kastet ut av FN?

Det har blitt foreslått å ekskludere Russland og Israel fra FN, men juridiske og strukturelle årsaker gjør dette vanskelig i praksis. Viktigere er likevel målet om dialog, og at ekskludering av medlemsland er kontraproduktivt. Dersom man ekskluderer stater som bryter internasjonale regler og menneskerettigheter, hva gjenstår av handlingsrommet for samtaler? FN ble skapt for å være et forum der motsetninger møtes – om så bare gjennom ord. Dialog er sjelden tilstrekkelig for fred og forsoning, men er ofte starten på reelle fredsprosesser, planer og løsninger. Å snakke med stater man er dypt uenig med er ikke en garanti for fred, men likevel et av de mest konstruktive verktøyene som finnes. Fordømmelser mister kraft når kritikken ikke kan rettes blant medlemsland. I en tid der konfliktlinjer blir mer fremtredende, spiller FN en uvurderlig rolle som møteplass for verdens stater – et sted der dialog, uansett hvor vanskelig, får en sjanse. For hva ville FN vært uten flere av sine til tider kontroversielle medlemmer som Russland, Kina, USA, Nord-Korea, Iran og Israel? Hva er en konstruktiv dialog uten tilstedeværelsen til motparter og meningsmotstandere? 

FN står overfor et dilemma: Det er utfordrende å oppnå høy deltakelse, ambisjon og gjennomføringsevne på samme tid. Det beste man kan håpe på er som regel to på en gang. 

En organisasjon som vektlegger bred deltakelse og effektiv gjennomføring senker ambisjonsnivået for å inkludere flest mulig og finne fellesnevnere som mange aksepterer. Høye ambisjoner og sterk gjennomføringsevne vil lede til færre medlemmer, både på grunnlag av evne og vilje. Dersom målene er ambisiøse og deltakelsen er høy, svekkes gjennomføringsevnen siden håndhevingskraften er tilnærmet fraværende. FN bygger på universell deltakelse og ønsket å samle verdens stater om felles mål, da ved å balansere mellom det ønskelige, realistiske og det gjennomførbare. Dette begrenser gjennomføringsevnen, en naturlig konsekvens av FNs universelle deltakelse og institusjonelle rammer. På tross av dette er FNs rolle i fredsarbeid altfor viktig å gi slipp på, og kanskje mer uerstattelig enn noen gang i en verden preget av økende spenning og konflikt. 

NVIO ønsker å gratulere FN med dagen, og spesielt minnes og hedre de norske veteranene som har tjenestegjort i FNs operasjoner og oppdrag.

 

Foto: Philip Linder/Forsvaret