Da Afghanistanutvalget overleverte NOU-en «Nederlaget – Norge i Afghanistan 2015–2021» til regjeringen 5. november, ble det gjort med et tydelig budskap: Målet om å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat mislyktes – men de norske styrkene leverte på sine operative mål og tok med seg verdifull erfaring hjem.
Et oppdrag i stadig forverring
Utvalgets mandat har vært å evaluere den samlede norske innsatsen i perioden 2015–2021, inkludert tilbaketrekningen av styrkene, evakueringen fra Kabul og Norges freds- og forsoningsarbeid.
– I perioden vi har vurdert, gikk det fra vondt til verre i Afghanistan, sa utvalgsleder Bjørn Tore Godal. 2015 markerte overgangen til en mindre Nato-ledet militæroperasjon, som skulle støtte afghanske myndigheter i å ivareta sikkerhet og stabilitet. Det lyktes overhodet ikke, sa Godal.
– Målet om å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat feilet, noe Talibans maktovertagelse i august 2021 viser med all mulig tydelighet, sa han.
Derfor har NOUen også fått navnet «Nederlaget».
Utvalget vurderer derimot at Norge lyktes med de to første målene: Å være en god militær alliert for USA og NATO; og å hindre internasjonale terrorangrep.
Forsvaret hadde tre hovedbidrag i perioden: spesialstyrkene som trente og støttet den afghanske spesialpolitienheten CRU 222, etterretningstjenestens innsats og fra 2020 feltsykehuset ved flyplassen i Kabul.
– CRU og deres norske mentorer var viktige for sikkerheten i Kabul. Sammen stanset de 45 terrorangrep og reddet mange liv, understreket Godal.
NOU-en peker på at samarbeidet med CRU 222 gjorde både de afghanske og norske styrkene til noen av de mest erfarne kontraterrorstyrkene i verden. Erfaringene derfra preger fortsatt norske spesialstyrkers metoder og opplæring – blant annet i trening av ukrainske styrker i dag.
Ivaretakelse og veteranoppfølging
Utvalget legger vekt på at Forsvaret ligger langt foran andre sektorer når det gjelder ivaretakelse av personell.
– Forsvaret har ligget langt i forkant i hvordan de følger opp sine, sa utenriksminister Espen Barth Eide ved overleveringen. Utvalget peker på store forskjeller mellom departementene.
Utenriksdepartementets system for oppfølging etter kriser ble først lansert i 2025, mens Forsvaret allerede hadde et omfattende opplegg bygget på erfaringene fra andre operasjoner og også Afghanistan.
Utvalget peker også på manglende oppfølging av de afghanske politisoldatene fra CRU 222 som ble evakuert til Norge – til tross for politiske føringer om at de skulle ivaretas.
Et konkret forslag i NOU-en er at Forsvaret skal bidra til etableringen av en egen veteranorganisasjon for tidligere CRU-medlemmer – og gjennomføre en medaljeseremoni for å anerkjenne deres innsats sammen med norske soldater.
Mot en ny veteranlov
Afghanistanutvalget støtter forslaget om en egen veteranlov og understreker at loven bør favne bredt – også sivilt og diplomatisk personell som har vært ute på krevende oppdrag.
«Personell som sendes ut for Norge bør få tilbud om samme oppfølging før, under og etter oppdrag, uavhengig av sektor», heter det i rapporten.
Veteranorganisasjonene har samtidig vært tydelige på at bedre koordinering og livslang oppfølging er nødvendig.
Selv om oppfølgingen i dag er bedre enn for 20 år siden, opplever mange at utfordringer oppstår først lenge etter at tjenesten er avsluttet – og etter at Forsvarets ettårige oppfølging er over.
Veteranorganisasjonene NVIO og SIOPS foreslår derfor at Forsvaret får et utvidet, livslangt ansvar for veteraner.
Rapporten viser at erfaringene fra Afghanistan har bidratt til profesjonalisering av Forsvarets veteranarbeid, men også at dette har skjedd uten en samlet nasjonal tilnærming.
Forskjellene mellom Forsvaret, Utenriksdepartementet og andre etater skaper et uoversiktlig system som gjør det krevende for veteraner å navigere mellom ulike ordninger. Utvalget anbefaler derfor at Regjeringen ser på hvordan de ulike sektorene følger opp ansatte etter utenlandsoperasjoner, og hvordan dette kan samordnes i en framtidig veteranlov.
Erfaringer fra krisehåndtering
Da Kabul falt i august 2021, ble den norske evakueringsoperasjonen en krevende test på beredskap og samhandling.Til tross for fravær av formell kriseledelse klarte norske myndigheter og etater å evakuere
1 100 personer.
Godal beskrev innsatsen som «ad hoc, men preget av pragmatiske løsninger og stor innsatsvilje».
Et symboltungt farvel – og en varig lærdom
Det siste bildet av det norske flagget side om side med det amerikanske på flyplassen i Kabul 29. august 2021 står fortsatt som et sterkt symbol, i følge NOUen. Feltsykehuset og spesialstyrkene var de siste ikke-amerikanske styrkene som forlot Afghanistan – et bilde norske myndigheter fortsatt bruker i møter med allierte.
– Innsatsen til det norske feltsykehuset og spesialstyrkene har gitt Norge status vi fortsatt drar nytte av, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik.
«Nederlag» – men ikke uten lærdom
Publisert av Hege Kofstad den 06.11.25.
