Foto: Hermine Heier/Forsvaret
Studien Psychological Resilience on the Frontlines: Operational Resilience Training for Ukrainian Combat Medics, skrevet av Andreas Espetvedt Nordstrand, Haakon Gabrielsen Engen, Line Rønning, Christer Lunde Gjerstad og Amy B. Adler, undersøker hvordan målrettet trening i mental resiliens kan styrke stridssaniteters evne til å håndtere stress og støtte medsoldater under krevende operative forhold. Studien ble gjennomført blant ukrainske soldater som deltok på stridssanitetsutdanning i Norge som en del av støtten til Ukraina under den pågående krigen.
Bakgrunnen for studien er at stridssaniteter i moderne krigføring ikke bare må håndtere fysiske skader og livreddende tiltak, men også ofte fungerer som den nærmeste støtten for soldater som opplever sterke psykiske belastninger. Til tross for denne viktige rollen får sanitetspersonell tradisjonelt begrenset opplæring i stressmestring, psykisk helse og kameratstøtte. For å møte dette behovet utviklet det norske Forsvaret, i samarbeid med amerikanske fagmiljøer ved Walter Reed Army Institute of Research, programmet Operational Resilience Training (ORT).
ORT består av praktiske moduler som tar for seg blant annet stress og robusthet, håndtering av akutte stressreaksjoner, operativ stresskontroll, samhold og kommunikasjon i avdelingen, sorgreaksjoner etter tap av medsoldater og mentale teknikker for arbeid med døde og hardt skadde. Programmet bygger på prinsippet om at psykiske ferdigheter kan trenes på samme måte som andre militære ferdigheter gjennom undervisning, øvelse og praktisk anvendelse.
Studien omfattet 145 ukrainske soldater som gjennomførte et to dagers ORT-kurs som del av en fem ukers utdanning. Resultatene viste svært høy oppslutning om programmet. Nesten alle deltakerne vurderte treningen som nyttig (98,6 %), relevant (96,6 %) og viktig (93,8 %), mens 94,5 % oppga at de sannsynligvis ville bruke ferdighetene de hadde lært når de kom tilbake til tjeneste.
Forskerne fant også en betydelig økning i deltakernes tillit til egen evne til å håndtere stress og støtte andre under belastning. Etter gjennomført trening rapporterte deltakerne større tro på egne ferdigheter innen taktisk kommunikasjon, håndtering av kampstress, opprettholdelse av operativ funksjon og beskyttelse av egen psykisk helse ved eksponering for døde og skadde. Tilsvarende økte tilliten til å kunne hjelpe andre med stressreaksjoner, styrke samholdet i avdelingen, støtte soldater i sorg og bistå personer som opplever akutte stressreaksjoner.
Forskerne understreker at studien måler deltakernes opplevde mestringstro og ikke faktisk prestasjon i felt. Likevel peker funnene på at selv en relativt kort og målrettet opplæring kan bidra til økt trygghet i rollen som støttespiller for både seg selv og andre. Oppfølgingsmålingene viste dessuten at den økte mestringstroen ble opprettholdt over tid hos de deltakerne som ble fulgt opp etter kurset.
For veteranarbeid og kameratstøtte er studien særlig interessant fordi den viser at ferdigheter knyttet til mental resiliens, sosial støtte og håndtering av belastninger ikke nødvendigvis er medfødte egenskaper, men kan læres, trenes og videreutvikles. Funnene understøtter betydningen av kameratstøtte som en praktisk ferdighet og peker på hvordan soldater og veteraner kan spille en viktig rolle i å styrke hverandres mestring, fungering og psykiske helse under og etter krevende oppdrag.
Studien illustrerer samtidig et sentralt prinsipp som også er relevant i veteranarbeidet: Tidlig støtte fra personer med felles erfaringer kan bidra til å styrke motstandskraft, redusere belastninger og fremme mestring når utfordringene oppstår. Slik gir forskningen et viktig bidrag til forståelsen av hvordan kameratstøtte og mental resiliens kan utvikles og settes i system, både i militære operasjoner og i oppfølgingen av veteraner etter tjeneste.
Link til studien: Psychological resilience on the frontlines: Operational Resilience Training for Ukrainian combat medics
Bilde på forsiden: Håkon Haugen/Forsvaret
