En tiltaksplan som glimrer med sitt fravær og reell nedgang i tildeling til blant annet forskning er noen av utfordringene med statsbudsjettet som nylig er lagt frem, mener NVIOs generalsekretær, Bjørn Robert Dahl.
I regjeringens tiltredelsesplattform, Hurdalsplattformen, ble blant annet følgende målsettinger satt for regjeringsperioden:
- Ta betre vare på veteranane våre før, under og etter teneste, med spesiell vekt på helsemessig og sosial oppfølging, økonomisk sikkerheit og pårørande.
- Sørgje for at samfunnet i større grad nyttiggjer seg av den viktige kompetansen til veteranane.
- Begge målsettingene indikerer at noe skal forbedres gjennom bruken av uttrykk som ta bedre vare på og sørge for. Jeg leser dette som om det skal finne sted en kvalitetsheving innen disse områdene og at det er regjeringen som skal fasilitere for dette, sier Dahl.
Etter at Meld. St. nr. 15 (2019-2020), Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid, kom ut, har NVIO vært en pådriver for at meldingen måtte følges opp av en tiltaksplan. Sommeren 2022 uttrykte regjeringen at denne skulle utarbeides, men i skrivende stund har planen fremdeles ikke sett dagens lys. Det blir sagt at den skal komme høsten 2023. Tiltaksplanen trekkes flere ganger frem i statsbudsjettet for 2023-2024, uten at det kommer frem klare intensjoner eller målsettinger som konkretiserer hva regjeringen vil oppnå.
- En forutsetning NVIO tok opp tidlig i arbeidet med tiltaksplanen er: hvem planen er til for? Dette er et spørsmål som fremdeles står uavklart. Det blir sagt at planen er til for veteraner fra internasjonale operasjoner. Denne definisjonen er hengt opp i forsvarsloven og denne lovs forarbeider, hvor man har sagt at en internasjonal operasjon ikke finner sted på NATOs territorium. Med utviklingen av operasjonsmønsteret de siste årene kan man med trygghet si at kart og terreng ikke stemmer i denne sammenhengen. Dette er også tilbakemeldingen NVIO får fra soldatene som er, eller har vært, i operasjoner som ikke faller inn under definisjonen slik den fremkommer i forsvarsloven. Forsøket på å ta opp diskusjonen blir ofte avfeid med at det blir for dyrt å endre definisjonen – et argument som kan indikere at noen av de som har vært deployert i operasjoner utenfor Norge ikke har blitt godt nok ivaretatt. Og faktum er at mange av disse, inntil for kort tid siden, ville falt inn i kategorien veteran. Men i 2020 endret Stortinget definisjonen og med et pennestrøk var ikke soldater som tjenestegjorde i for eksempel eFP i Litauen lenger veteraner. Det er klart at de som opplever at kollegaene fra tidligere kontingenter har andre rettigheter enn dem selv, opplever det som urettferdig. Og det er det vel strengt talt også.
Tiltaksplanen skal være tverrsektoriell. I dette ligger det at det er syv departementer som angivelig har vært med på utarbeidelsen av planen. Når man går gjennom budsjettforslagene til disse departementene er det, etter det NVIO kan finne, kun Helse- og omsorgsdepartementet som har nevnt planen og satt opp tiltak for å gjøre noe innenfor denne. Med tanke på at de fleste veteraner og deres familier bor utenfor forsvarskommunene og at Forsvaret kun har et oppfølgingsansvar ett år etter at en veteran kommer tilbake etter en operasjon i utlandet, er det noe forunderlig at de andre departementene ikke har satt av midler til å jobbe med de tiltakene som kommer ut av tiltaksplanen. Kanskje det skal gjøres innenfor tildelingen, men skal planen gis fokus innen de enkelte departementer bør den nevnes i statsbudsjettet.
- Regjeringen satt opp en målsetting om å videreføre styrkingen av forskning på veteranfeltet og stimulere til utviklingen av et tverrfaglig forskningsmiljø for veteranforskning. Går man inn i tallene er det som er satt av til Forsvarets sanitet og Forsvarets høgskole en videreføring av rammene fra 2022 med den fine målsettingen at dette skal styrke forskningen. Det må i denne sammenheng opplyses at Norge har hatt en lønns- og prisvekst det siste året som gjør at tildelingen er reelt sett lavere i 2023 enn i 2022. Om dette er med på å styrke forskningen og stimulerer til utvikling av et tverrfaglig forskningsmiljø kan nok anses som en utopi, sier Dahl.
Det er en rekke videreføringer som blir rammet av lønns- og prisveksten slik at det er flere områder som opplever en reell nedgang i forhold til hva man kan få ut av midlene. Dette er eksempler for å underbygge dette:
- Kapittel 1700, post 01 som blant annet går til styrkingen av departementets arbeid med veteraner. Det som er verdt å merke seg er at etter at departementet reviderte hjemmesidene sine finnes det ikke spor etter hvem som har veteranarbeid i sin portefølje.
- Oppfølging av FNs erstatningsordning gjennom Forsvarsdepartementet (FD)
- Stiftelsen veteranhjelp har blitt tildelt 25 000,- de siste tre-fire årene
- Tildeling til tilskuddsordningen foreslås videreført på om lag samme nivå som for 2023
- I 2023 ble Forsvarets veterantjeneste overført fra Forsvarets fellestjenester til Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS). I tillegg skal FPVS overta en rekke HR-funksjoner fra styrkesjefene. I budsjettet for FPVS er det en økning på ca 0,5 % fra 2023 til 2024
- Når det gjelder kulepunkt to i målene som er referert fra Hurdalsplattformen sier regjeringen i statsbudsjettet at de vil at samfunnet i større grad må nyttiggjøre seg veteranenes unike kompetanse. Målsettingen i Hurdalsplattformen var at regjeringen skulle sørge for at kompetansen ble nyttiggjort, mens det vi nå ser ut til å være en nedjustering, sier Dahl.
- Når regjeringen sier at den vil styrke ivaretakelsen av veteranene fra internasjonale operasjoner, særlig når det gjelder helse, sosial oppfølging, økonomisk sikkerhet og pårørende – er NVIO skeptisk til at regjeringen kommer seg fra avfarende plass for å oppnå målsettingene gitt i Hurdalsplattformen. Her er det mye å gripe fatt i, og i enkelhet kan det oppsummeres med at å bruke begrepet videreføring ikke innebærer en bedring, avslutter han.
