Om Balkan

Krigene i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet var brutale. De førte til de største fredsoperasjonene verden til da hadde sett. Rundt 14 000 norske soldater deltok i nærmere 30 ulike operasjoner.

I kjølvannet av den kalde krigen av gikk Jugoslavia i oppløsning. I juni 1991, etter lengre perioder med uroligheter, ble Slovenia og Kroatia de første republikkene som erklærte seg selvstendige fra Jugoslavia. Makedonia og Bosnia-Hercegovina fulgte etter i løpet av et drøyt halvår. Kroatia og Bosnia-Hercegovina, som begge hadde betydelige serbiske minoriteter, ble åsted for krigshandlinger og omfattende overgrep mot sivile. I Kosovo endte motsetningene mellom det albanske flertallet og det serbiske mindretallet i voldelig konflikt.

Balkankrigene, som pågikk gjennom nesten hele 1990-tallet, gjorde inntrykk på en hel verden. I et forsøk på å skape fred ble FN tidlig involvert med styrker gjennom blant annet UNPROFOR fra 1992. Brutaliteten, massakrene og de enorme flyktningestrømmene førte til en rekke ulike fredsoperasjoner. Mislykkede forsøk på å få til fredsavtaler, og FN-styrker som verken var utstyrt eller hadde mandat til å gjøre slutt på krigene, gjorde at det internasjonale samfunnet måtte tenke nytt. 

I kjølvannet av massakren i Srebrenica sommeren 1995, fikk det internasjonale samfunn på plass Dayton-avtalen. Avtalen markerte slutten på omfattende krigshandlinger og førte til at Nato satte inn 60 000 soldater gjennom IFOR. 

Rundt 14 000 norske soldater bidro i nærmere 30 ulike operasjoner i regi av både FN, Nato, OSSE og EU. 

Blant FN-operasjonene sendte Norge flest soldater til UNPROFOR og UNPREDEP. 

IFOR, SFOR og KFOR var de største norske Nato-bidragene. 

De norske militære bidragene på Balkan var omfattende – Norge deltok med soldater både på land, til sjøs og i luften. 

Dette var også første gang norske spesialstyrker ble brukt i internasjonale operasjoner, og Telemark bataljon ble satt inn for aller første gang, i Kosovo.

(Kilde: www.ItjenesteforNorge.no)