En utgivelse av Gullow Gjeseth ved Institutt for Forsvarsstudier i august 2012, «Norsk Veteranpolitikk etter 1945» gir noen kjappe innføringer i både etableringen av NVIO, historiske milepæler vi har bidratt med underveis, men også etableringen av Forsvarets veterantjeneste, kompensasjonsordningen, demonstrasjonen foran Stortinget, lovendringer og medaljer som utgis. Ikke minst betydningen av hva foreningen har gjort, bidratt og betydd for norsk veteranpolitikk, samtidig som man får kjennskap til de politiske beslutningene opp igjennom årene. Her vil du også kunne lese om nordmenn i japansk fangenskap, Balkan-syndromet, og hva Erik Bye og Haile Hallassie har til felles, og mye mer selvsagt. Og selv om den ble utgitt for noen år siden er tilbakeblikkene like reelle.
Du finner linken til hele heftet her.
Om forfatteren:
Gullow Gjeseth er utdannet blant annet fra Führungsakademie der Bundeswehr og har vært militærstipendiat NUPI. Generalmajor (p) Gjeseth har blant annet tjenestegjort som sjef for presse- og informasjonstjenesten i Forsvarets overkommando, Landkommandør i Sør-Norge og direktør for Forsvarets høgskole. Han var medlem av Forsvarskommisjonen av 1990 og leder av utvalget for granskning av Lillehammer-saken. I tiden 1996–2006 var han redaktør av Norsk Militært Tidsskrift. Han er forfatter av blant annet Landforsva- rets krigsplaner under den kalde krigen (2011) og Hæren i omveltning 1990–2005 (2008).
Her er noen utdrag:
"Frem til 2011 kan det norske bidraget deles inn i fem faser. I den første fasen deltok Norge med spesialstyrker, eksplosivryddere og kampfly. Spesialstyrkene har deltatt i hele spektret av spesialoperasjoner, blant annen i operasjon Anaconda i mars 2002 (Bøifot 2007, 19). De norske jagerflyene fløy 488 tokt i løpet av de seks månedene de var de- ployert til Kirgisistan. Hovedoppdraget var å støtte operasjonene i Afghanistan.
Den neste fasen ble innledet i 2002, da Nato overtok kommandoen over ISAF. Det norske bidraget ble organisert med vakt- og sikringskompani, stridsgruppe (taskforce) og var en del av en norsk ledet bataljonsgruppe i Kabul International Brigade i 2005.
Den tredje fasen skulle bli kort. I mars 2006 etablerte Telemark bataljon sin kom- mandoplass og hurtigreaksjonsstyrke (Quick Reaction Force, QRF) i en nybygd leir i Mazar-e Sharif i Nord-Afghanistan."
"En rekke politikere og samfunnstopper i etterkrigstidens Norge hadde selv vært involvert i motstandsarbeid under krigen. Mange hadde også sittet i fangenskap. Da Krigsinvalidenes venner ble startet 30. november 1966, kan det sees som et håndslag fra disse til dem som hadde kommet ut av krigen med varige skader eller mistet nær familie. Jens Chr. Hauge hadde vært en av initiativtakerne til venneforeningen, og ved konstitueringen ble Otto Grieg Tidemann valgt til leder og Hauge til leder av arbeidsutvalget. Nils Langhelle ble valgt til leder av foreningens råd. Det var tre hovedområder som foreningen var opptatt av: krigsinvalidenes rett til pensjon, pensjonens størrelse og administrative problemer i forbindelse med pensjonen.
I 1982 arbeidet forbundet med to spørsmål som pekte fremover og ut over forbundets levetid. Det ene var tanken om å etablere et organ innen statsforvaltningen som utelukkende hadde krigsinvalideomsorgen som arbeidsfelt. Samme år ble det også fremmet et forslag om tillegg til vedtektene, som gikk ut på at forbundet skulle ivareta norske krigsskadde som hadde tjenestegjort i FNs fredsbevarende styrker. (Krigsinvalideforbundet, styreprotokoll, 27. september 1982)."
«I de større internasjonale operasjonene deltok et betydelig antall militært personell. I Tysklandsbrigaden tjenestegjorde til sammen ca. 50 000 nordmenn, i FNs fredsbeva- rende styrker i Gaza ca. 11 000, i FN-styrkene i Libanon ca. 34 000, på Balkan ca. 14 500 og i Afghanistan noe over 6 500.»
Du kan lese hele her.