IDA er den interdepartementale arbeidsgruppen som skulle være drivkraften i arbeidet med regjeringens tiltaksplan for det videre veteranarbeidet. Hvor driftig er egentlig IDA? spør NVIOs generalsekretær Bjørn Robert Dahl i dette debattinnlegget i Forsvarets Forum.
Sommeren 2022 vedtok regjeringen, etter påtrykk fra veteranorganisasjonene, at det skal utarbeides «en ny og styrket tverrsektoriell tiltaksplan for oppfølging, ivaretakelse og anerkjennelse av veteraner og deres familier, før, under og etter tjenesten i internasjonale operasjoner.»
Åtte departementer og statsråder sto bak vedtaket. I følge forsvarsminister Bjørn Arild Gram viste det «hvor viktig saken er for regjeringen. Ivaretakelse og oppfølging av veteraner og deres familier er et felles samfunnsansvar, på tvers av sektorer og departementer,» understreket Gram, blant annet i en nyhetssak på Forsvarsdepartementets egne nettsider. I tillegg skulle veteranorganisasjonene involveres i arbeidet.
Samarbeidet mellom de åtte departementene og veteranorganisasjonene i utarbeidelsen av tiltaksplanen skulle koordineres av den interdepartementale arbeidsgruppen (IDA). IDA skulle være selve navet i arbeidet, ble det sagt. Det at planen skulle utarbeides som et interdepartementalt produkt skulle være styrken i planen og sikre at tiltakene traff ut i alle samfunnssektorer og ikke minst ut i kommunene der veteranene og deres familie bor. Men hvor ble det av IDA?
NVIO var i utgangspunktet skeptisk til gjennomføringsevnen til arbeidsgruppen etter å ha sett hvor lite mange departementer forplikter seg til å stille med representasjon fra departementsnivået når IDA møtes – gjennom mange år. I arbeidet med grunnlaget for tiltaksplanen, ledet av Forsvarets veteraninspektør, var ikke alle departementene eller etatene som bør føle et eierforhold til de tiltak som kan komme gjennom en slik plan representert. Det var sågar departement hvor statsråden hadde stilt seg bak en slik plan som lurte på hva de egentlig skulle gjøre inn i en slik arbeidsgruppe. Det borger ikke for eierskap i forhold til det som eventuelt kommer ut.
I følgeskrivet til NVIOs innspill til tiltaksplanen påpekte vi derfor spesifikt at IDA, slik NVIO ser det, er den største svakheten og risikoen for at tiltaksplanen ikke ville få den gjennomføringskraften som er nødvendig. Vi ønsket derfor at den enkelte statsråd kom med en forpliktelse i forhold til at tiltaksplanen skal prioriteres innen egen sektor. Det har ikke skjedd.
Etter at arbeidet ledet av veteraninspektøren leverte sitt innspill til IDA 31. januar, hvor også en rekke organisasjoner leverte sine separate innspill, skulle en del organisasjoner inngå i en referansegruppe i det videre arbeidet. Omlag fjorten dager etter dette ble vi innkalt til møte i referansegruppen og framlagt de samme innspillene som vi hadde vært med å utarbeide, og bedt om å komme med kommentarer og innspill til arbeidet!? Det var bare et departement representert, Forsvarsdepartementet! NVIO så ikke grunn til å kommentere på sine egne innspill og kom med en del spørsmål som i stort gikk på en ting;
Hvor ble det av det interdepartementale samarbeidet?
Alle er enige at veteraner og deres familier bor i kommunene, og når det er noe de har behov for er det stort sett det offentlige som er apparatet for dette. Det være seg helse, skole eller arbeidsrelaterte utfordringer. Da må tiltakene være iverksatt innen disse sektorene, hvis ikke kan Forsvarsdepartementet ta alle tiltakene – og da treffer det ikke slik det skal.
Et annet moment NVIO har tatt opp i arbeidet er hvem tiltaksplanen skal favne? Vi har sett at operasjonsmønstret til Forsvaret har endret seg over de siste årene. NVIO har tatt til orde for at definisjonen av veteraner internasjonale operasjoner er overmoden med tanke på å ta en diskusjon på innholdet.
Bruk av samfunnsressurser for ivaretakelse krever at departementene jobber tett sammen, også for å se på de økonomiske sidene av dette. Første forutsetning for en interdepartemental plan er at de departementene som har sagt at de skal stille opp er å stille på startstreken når startskuddet lyder, hvis ikke blir man disket – i hvert fall i idretten!
Jeg tør minne regjeringen om et av tiltakene fra Hurdalsplattformen: «Regjeringa vil ta betre vare på veteranane våre før, under og etter teneste, med spesiell vekt på helsemessig og sosial oppfølging, økonomisk sikkerheit og pårørande.»
Det ser ikke ut til at IDA greier å legge grunnlaget for dette.